Liadalsnipa ad Østryggen (03.09.2017)

Fruen hadde lenge hatt lyst til å bli med meg på en rangletur til fjells, men mulige anledninger er det ikke flust av. Med tre kids og ingen besteforeldre innen fornuftig avstand, så er vi stort sett fornøyd om vi klarer å få til turer hver for oss.

Så plutselig en dag så får vi anledning til å sende alle tre på kennel hos svigermor. Når værmeldingen i tillegg er sol fra skyfri himmel så konkluderer vi raskt med at det må bli fjelltur. Vi hadde lenge snakket om Nipa via østryggen, og at det kanskje var en passelig tur for Beate bakerst i tauet. Jeg hadde vert en tur på Nipa tidligere, men det var mange år siden og da via normalveien, så jeg var nysgjerrig på østryggen. Som sagt, så gjort.

Det blir ikke fullt så alpin start som jeg helst kunne tenke meg. I salongen på ferga så er der en maurtue av en annen verden, og en rimelig høy konsentrasjon av kulørte Norrøna-plagg. Lydnivået er faktisk såpass at Beate foreslår at vi kan gå ut igjen i bilen og sette oss. Hun kjenner meg ganske så godt etterhvert! Heldigvis så er det ingen av disse som skal på Nipa denne dagen.

Parkerer ved jordet forbi den siste gården på Halse. Beate lurer inn noen Yoga-moves før avmarsj. Det går ganske radig oppover på god sti gjennom skogen. Mye sopp å se, men ingen åpenbart spiselige, for meg som kun har Kantarell på repertoaret. I en kulp i elva et stykke nedenfor Nakkevatnet så er det demmet opp litt med noe slags duk. Her formelig kryr det av småfisk, så det spørs om det ikke er noe slags kultivering på gang her.

Kort rast ved utosen på Nakkevatnet før vi går videre oppover mot Nykkjavatnet. Vi får østryggen i fin profil oppe i bakken her, og hakket/skaret mot Blåfjell er godt synlig. Beate er spent. Etterhvert som vi nærmer oss varden på Blåfjellet åpner utsikten seg opp mot sør. Her tar vi på oss seletøyet før vi går videre, mens tauet får ligge i sekken en stund til. Relativt utsatt klyving ned her synes jeg. Akkurat denne passasjen tror jeg er endel greiere om man går turen andre veien.

Nede på en hylle 10-15 meter over skaret er det tid for rapell, og tauet kommer opp av sekken. Det opplagte rapellfestet er ganske lavt på hylla slik at man må klyve litt ned før man kan legge vekten i tauet. Beate får derfor lov å rapellere først slik at jeg kan hjelpe henne over kanten med en slynge frem til tauet tar. Ellers er rapellen triviell nok. Jeg kan dog ikke skjønne de som klyver opp/ned her usikret.

I skaret rigger vi for klatring. Vi står i skyggen, og selv om det er en varm og fin dag så er det litt hustrig her hvor trekken struper over skaret. Etter at Beate har fått en kjapp oppfriskning på taubremsen sin funksjon, så klyver jeg oppover i sola. Skikkelig fin koseklyving dette. Beate følger uten problemer. Gøy å være på tur i lag. Relativt smal egg i partier, men hele tiden enkelt. Det henger kjetting i en hammer oppover egga, men den er det ikke bruk for for oss som går i tau.

Lang rast på toppen etter litt bildetaking ved varden. Deilig vær og det er fint å dingle med beina mens vi kikker på den storslåtte utsiken ned i Ørstafjorden, vestover Rovdefjorden, sørover Dalsfjorden, osv.
Vi hilser på et ungt par som kommer opp normalveien i det vi pakker sammen.

Nedover normalveien slår det meg hvor annerledes stien ser ut enn det jeg kan husker fra sist jeg var her for snart 15 år siden. Mye slitasje ja, og jeg synes det er litt ekkelt å gå et par steder. Når vi nærmer oss cruxet så ser jeg at der står en person der nede. Det er en dame i sin beste alder i treningstights og joggesko. Når vi omsider kommer ned så forteller hun at hun har stått der en stund, ettersom hun ikke tør å klyve forbi. Punktet husker jeg fra min forrige tur, og det er et litt ekkelt sva som stort sett alltid er søkkvått og som luter rett ned mot stupet i øst.

Beate synes også det virker litt dodgy å klyve ned, så jeg tilbyr å legge ut en stubb av tauet vårt slik at de begge kan klyve forbi. "Jess! Da blir det uttopping!!" kommer det fra dama i tights, åpenbart uten å ofre en tanke til det faktum at hun nødvendigvis må ned samme veien etterpå. Ja ja...

Jeg legger tauet i sekken igjen før jeg klyver ned. Det er gode tak til hender og føtter bare man leter litt, men med endel vannsig som i dag så er det ikke helt trivielt.

Vi har ikke hastverk videre nedover. Nede fra Nakkevatnet så kan vi se at tightsdama har fått slå følge med det unge paret på nedturen. De holder på lenge ved cruxet, men til slutt kan vi konstatere at alle er trygt forbi.

Kjekt å få gå på tur sammen med fruen, så jeg håper vi kan få til flere slike fremover.

Film fra turen kan sees på Vimeo:

https://vimeo.com/234566735