Tur til Kleneggen i praktfullt sensommervær (26.08.2017)  

Kjøring fra Vang ca kl 07, fra Dombås fulgte jeg E136 forbi Bjorli. Ved Kleiva tok jeg av sidevei til høyre mrk Brude og kjørte oppover fjellsiden etterhvert på grusvei av ganske bra standard, dog litt vaskebrett i de bratteste partiene. Et godt stykke etter at veien hadde flatet av oppe på fjellet klynge av biler bl.a med hestehengere. Stoppet og spurte hvor langt det var å kjøre til Danielbu, noe jeg fikk god forklaring på. Det viste seg at flere av bilene tilhørte eller var hyret av Statens Naturoppsyn. Jeg er ikke av den mest nysgjerrige typen og fikk meg ikke til å spørre hvilket ærend de hadde, men kom i etterkant til at alt oppbudet kanskje kunne ha med den tragiske men dessverre nødvendige nedskytingen av den skrantesjukerammete reinstammen i Nordfjella å gjøre. Parkerte etterhvert rett sørvest for Danielbu i nydelig vær, og selv om litt skarp fomiddag, tok jeg sjansen på shorts helt fra starten av. Fant ganske raskt sti som førte østover i retning vann 1379 moh. Valgte å gå på nordsiden av vannet, og videre; etter å ha inntatt niste rett øst for et blikkstille vann, langs østbredden i sørøstlig retning og svingte snart sør for høyde 1525 da terrenget her syntes noe mindre kupert og uryddig enn på nordsiden av høyde 1525

My stein, svingte snart norøstover og tok sikte på den småbratte steinete vestflanken opp mot Børa. Litt løst men ellers helt greit opp her og etter en stund var jeg oppe på ryggen rett nord for Børa og fulgte flat og brei rygg videre nordover mot Kleneggen 1964. Hadde sett 3-4 stykker foran meg som nesten var framme ved varden da jeg var på Sør for Kleneggen. Vel oppe på toppen ikke færre enn seks personer som koste seg med niste ved varden, i tilnærmet vindstille, deriblant en utflyttet Bergens-dame som hadde kommet opp fra nordøst sammen med sin Romsdals-mann. Vi fikk en lang hyggelig prat; jeg i tillegg en innføring i alt vi kunne se rundt oss. Litt før ankomst toppen hadde jeg fått melding fra otto som akkurat hadde ankommet toppen av Hoemtinden samme med JoSo og TopGun. Kunne "nesten" se dem på Hoemtinden vest for Eikesdalsvatnet...

Formidabel utsikt i alle retninger; i øst tronet Snøhetta og Storstygge-Svånåtinden, i sørøst Rondane og i sør var både Glittertinden og Galdhøpiggmassivet lett å peke ut. Kunne også såvist skimte Storbjørn og i sørvest topper i Breheimen med Tverrådalskyrkja som mest iøynefallende. I vest Tafjordfjella. Men i dag; ikke bare på grunn av litt disig horisont, måtte alle disse flotte toppene pent finne seg i å stille i skyggen av kneisende tinder i Romsdalen: I nordvest og nord lå disse på rekke og rad; topper ukjente for meg fra tidligere, men du verden så lyst man fikk til å stifte nærmere bekjentskap med disse forlokkende tindene i ikke altfor fjern fremtid!

Brukte nærmere en time, i godt selskap, her oppe på toppen; ingen grunn til å forhaste seg på slik en fantastisk dag.

Men; alt har en ende, og som sistemann startet jeg nedturen, dvs først bortover, før ned den noe løse vestflanken. Tok igjen følget på fire, de hadde gått nord for høyde 1525, og jeg gjorde det samme, men selv om noe kortere i luftlinje var det ganske riktig noe mer opp og ned, og jeg tror egentlig oppsporet var raskeste ruten.

Brukte god tid også ned igjen, men var likevel nede såpass tidlig på ettermiddagen at jeg var på plass i Sunndalsøra ikke veldig sent på kvelden, til ny tur neste dag.