Soleibotntinder (26.08.2017)

ENDELIG ei finværshelg!! Pakka bilen fredag, og satte kursen mot Hurrungane. Teltleir ved Tverrelvi ble en suksess. Ble vitne til en fantastisk solnedgang over Jostedalsbreen.

© Kjetil Flatmoen

Våkna til blå himmel og ikke ei sky i sikte. Det hadde vært frost om natta, og sola hadde ikke nådd leiren vår - så det ble frokost i teltet. Rusla avgårde ca 0815 på den godt synlige stien mot Store Soleibotntind. Brukte i overkant to timer til topps (hadde noen "tekniske pauser" undervegs).

Etter en kjapp matbit, satte vi kursen mot Nørdre. Strevde litt for å finne riktig veg - men det løste seg greit etterhvert. Trengte ikke koble på oss tauet, men var veldig glade for at vi hadde med stegjern og isøks. Måtte krysse ei renne - og snøen der var knallhard.

Kom oss opp i skaret, og gikk til høgre for ryggen - slik vi hadde lest i en turrapport. Det var, mildt sagt, eksponert. Stavra oss langs ei hylle på løpende sikring (rett ned i Ringsdalen om man hadde trådt feil uten sikring her). Sekretæren fikk et lettere hysterisk anfall med både bannskap og bønner... Fant kaminen vi hadde lest om, men konkluderte med at det ble for avansert for oss. Retur over den luftige hylla (mer bønner og bannskap) og ned i skaret igjen.

Nå fikk vi se vardene, og det løste seg lett på VENSTRE siden av fjellet. Gikk på løpende sikring, men det hadde nok gått greit uten også.

All surringa med å finne riktig veg tok mye tid, og vi tok oss en god pause på toppen av Nørdre. Nøt utsikten til majestetene rundt oss.

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

Retur samme veg. Fortsatt på løpende sikring, sjøl om det strengt tatt ikke var nødvendig. Better safe than sorry ;) Det kosta oss en kil... Satte seg bom fast, så der står den. Værsågod til den som får den ut.

Da vi hadde kryssa snørenna på tur tilbake til Store, traff vi tre som var på veg ned. Slo av en trivelig prat med dem, og kunne vise hvor det var enklest å komme ned.

Greit opp til Store igjen. Kjapp pause her, hvor vi la igjen klatreutstyr og stgjern. Traff to som kom fra Søre, som kunne fortelle at snøen i skaret var mjuk og at det ikke var behov for stegjern.

© Kjetil Flatmoen

Turen til Søre gikk greit, men det var løst og utrivelig. Fulgte vardene, så det var grei skuring. Brukte ikke lang tid T/R her. Siste pause på Store, nøt vær og utsikt - før vi pakka klatreutstyret i sekken og tok fatt på returen. Grei skuring på den varda "motorvegen".

Godt å komme til leir og nyte nok en fantastisk solnedgang over Jostedalsbreen. Vi hadde brukt uforholdsmessig lang tid på turen med all knotinga for å finne riktig veg. I tillegg tok vi lange pauser (til oss å være). Ingen vits å stresse på en slik fantastisk værdag ;) Hurrungane er i en klasse for seg når det gjelder mektige naturopplevelser!