Store Venjetinden Vesteggen (18.08.2017)

Hadde egentlig fraslått oss turen grunnet værvarsel, men etter en fin frokost bestemte vi oss for å prøve Drømmediederet. Vi begynte å gå 09:30, noe sent men følte vi hadde grei nok margin før mørket slo inn. På vei oppover dalen fikk vi selskap av et annet taulag i samme ærend. Vi fulgte elva som kommer ned fra gjelet mellom lille og store, fulgte moreneåsen til venstre for denne helt til det gikk over til sva. Gikk litt rett opp og så ut til høyre på hyllesystem for å komme mer rett under starten av eggen i gjelet og fossen. Deretter opp på venstresiden av en større hammer før vi sto på starten av eggen.

© Eivind Alver

Vi valgte å gå rundt eggen inn i gjelet for så å dra opp på eggen igjen, virket som dette var en mindre utsatt vei. I ettertid tror jeg det kan være bedre å dra opp rett på eggen istedetfor det vi gjorde. Fulgte eggen til du kommer til det som virker som et klatreopptak. Der møtte vi det andre taulaget igjen som hadde en beskrivelse om dette opptaket. I deres beskrivelse stod det at de hadde tatt ut venstre over "sva" og opp på liten egg (med varde, men denne varden var ikke særlig tydelig) til venstre for eggen vi kom ifra. Videre opp greit sva der de hadde brukt tau. Det stod i deres besrkvielse at de hadde hørt det skal være greit rett opp og fra eggen vi kom. Det andre taulaget bestemte seg for svaet, mens vi tok ruten rett opp på løpende sikring. Etter ett opptak, så gikk det veldig greit videre rett frem, hammrete opptak.

Sett i ettertid så er det nok bedre å gå ut på svaet om det er tørt, det andre taulaget kom et stykke foran oss her og hadde ikke behov for å bruke tau som de i beskrivelsen hadde følt behov for. Videre opp eggen, rett før innsteget kommer man til en siste opptak. Her hadde det vært bedre og gått tidligere ut til venstre over sva og opp på neste egg som kommer fra langt ned i dalen. Her tok vi igjen taulaget som prøde og komme over med tau, men de kom ned igjen etter å sett over kanten og kokluderte med å gå ut venstre i løpende sikring og inn på det som nok er normalveien til innsteget ( ut venstre tidligere over på egg). Opp denne eggen kom det et annet taulag i godt driv. De hadde gått sva hele veien nedenfra og ikke opp eggen slik vi hadde. De sa den ruten var "ok", litt utsatt men greit under forholdene. De og skulle på drømmediederet!

© Eivind Alver

Å gå 3 taulag i kø opp diederet fristet ikke meg, derfor hadde vi allerede tenkt at vesteggen var et fint alternativ. Romsdalsføreren er veldig beskrivende, og det eneste jeg vil tilføye er at taulengden før knortesvaet var den jeg måtte opp med fører for å konsultere og konstantere at jeg var på rett vei. Det andre som skjedde på denne lengden at det begynte å pissregne. Klatringen sålangt hadde bare vært kos og den ene taulengden var et fantastisk riss!
Så kom knortesvaet med vannstrømmer nedover berget, følte jeg fikk sikret relativt ofte selv om det står som en runnout. Men selv om "på sva er vi alle like", vil jeg påstå at du bør ha en del erfaring/margin før du tar på deg denne i øsende regn.

Etter knortesvaet kommer du til en fin standplass med 3 bankebolter. Vil anbefale å gå ut venstre i toppen som stipplet linje i føreren (Taulaget som gikk eggen med oss kom etter den veien, de traverserte fra drømmediederet og til vesteggen når det begynte å regne så mye). Vi gikk rett opp og på baksiden av pinakkelen, her er det et motsatt opptak og kronglete så veldig vanskelig å unngå mye taudrag. Det så ganske uklart ut videre, men gå litt ned og bort mot toppen av drømmediederet. Så rett opp i renne, øverst i renna er det opp og ut høyre mot eggen, god kant å holde i og så over "veggen" renna endte i. Du er nå på siste standplass og kan se veien videre opp opp mot vengetinden.

Vi fulgte eggen videre. Ved første renne du må krysse nede i renna kan man enten fortsette opp mot toppen på andre siden eller gå over eggen og krysse svaparti for å komme på normalveien ned. Vi krysset svapartiet og etter et lite opptak på andre siden kom vi inn på normalveien til vengetinden. Vi begge hadde vert på toppen før og fant ut at vi ikke ville rote i mørket på vei ned fra vengetinden. Herifra er det bare å følge varder ned i dalen. Flere lykter nedover fjellet når vi stod på nede ved bilen, det er ikke et fjell man vil gå i mørket om man ikke er kjent!