Sæbyggjenuten - høyest i Aust-Agder (12.08.2017)

Tung tur til Sæbyggjenuten

Dag 2 i Dalen. Astrid trengte en hviledag, og tok seg en fin tur på Telemarkskanalen fra Dalen til Ulefoss. Min plan for dagen var en tur til

Fylkestoppen i Aust-Agder - Sæbyggjenuten
Kjørte fra Dalen til Froland i Tokke via bomveien Botndalsvegen. Betalte kr 50 kontant i kasse. Vipps var og mulig, men der var ingen mobildekning! Tok av mot venstre inn på en sidevei som fører til Strandstøylsdalsvatnet P-plass der det er plass til mange biler.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Værmeldingen for dagen var ganske brukbar - stort sett oppholdvær men utrygt for noen regnbyer. Under tvil tok jeg med fullt regntøy, og bra var det! Fulgte god og velbrukt sti langs Strandstøylsdalsvatnet forbi flere nyere og eldre hytter innover mot de store myrområdene ved Lofthusflottin. Steingikk flere bekker og til slutt også hovedelven med beskjeden vannføring uten at det var nødvendig å ta av fjellstøvlene. Været og alt annet hadde vært bra så langt, men nå begynte problemene! De fleste bildene i rapporten er tatt på tilbaketuren i bedre vær.

Oppturen i Sæbyggjebrokka ble en skikkelig nedtur
Fra andres rapporter visste jeg at det skulle gå sti opp S-brokka, men hadde ikke vært forutseende nok til å laste ned GPX-spor.

© Knut S. Andersen

Etter elvekryssingen begynte jeg å lete etter stien uten å finne den. Terrenget så ikke så ille ut til å begynne med, så jeg begynte å gå oppover mot skaret nord for Sveigenuten. Like etter satte det inn med tungt regn, og regnet gjorde det mer eller mindre under hele turen oppover. Det ble meget slitsomt og tungt å ta seg frem i dette terrenget med nærmest liggende bjørkeskog, høyt gress og bregneskog som rakk meg til livet. Omsider kom jeg opp l lettere og mer åpent terreng ca. 1000 moh, ganske så sliten etter å ha strevet meg gjennom ca. 200 hm tungt terreng. Jeg var nå kommet relativt høyt i forhold til elven i S-brokka, men det så rimelig greit ut på avstand å holde høyden videre vestover mot øverste del av skaret. Det skulle vise seg å være nok en feilvurdering. Snart kom jeg inn i meget grov steinur med svære blokker som det var tidkrevende å passere gjennom, ikke minst fordi alt var vått og glatt.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Øverst i skaret kom jeg endelig inn på god sti som går på en fin og bred hylle 1120-1140 moh. Fant delvis ly for regnet under en stor stein, spiste matpakken min og samlet krefter igjen til neste etappe som ble å følge elven fra Slækja oppover mot vest. Greit til å begynne med, med inne i det smale elvegjelet ble det igjen tungt. Måtte veksle med å følge selve elven på glatte steiner og å søke opp i de bratte sidene mot SØ eller NNV. Etterhvert ble jeg tvunget opp mot glatte sva på høyre side (nord) der det gikk en utydelig sauesti opp og ned i skråningen langs elvegjelet. Endelig fremme ved Slækja åpnet det heldigvis et fint terreng igjen.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Fulgte bekken som renner inn i Slækja fra vest opp i skaret til omtrent høyde 1330 moh og tok så av 90 grader mot høyre opp en bratt skråning.

© Knut S. Andersen

Fint terreng oppe på 1400m platået sør for Sæbyggjenuten. Jeg gikk litt for langt mot øst på vei opp, og måtte runde rundt et lite vann med bratte fjellsider før jeg kunne fortsett rett mot toppen. I vestenden av det lille vannet lå det en svær snøfonn, og her gikk det opp en stor flokk med fjellryper - sikkert 15-20 fugl. Flott syn!

© Knut S. Andersen

Sæbyggjenuten
Toppen er synlig på god avstand fra sør, og troner i horisonten.

© Knut S. Andersen

Varde og turkasse som inneholdt en fullstendig oppbløtt turbok som det ikke var mulig å skrive seg inn i. Kartverket og PB oppgir GPS 422103 6592278 ved varden, som også er et trig-punkt. Dette passet bra med mine koordinater 422105 6592279.
Kart med 20 m koter og terreng stemmer ikke helt sammen her oppe på toppen. Sæbyggjenuten oppgis å ha en høyde på 1507 m, men på kartet er toppen plassert SV for og under 1500m koten. Visuelt bedømt er stedet med varden det høyeste her oppe. Jeg streifet litt omkring over 1500 m koten uten å finne noe som var høyere. Men toppen er korrekt plassert i fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. Vi får avvente nye kart med 1 m koter.
Utsikten var ikke mye å skryte av denne dagen, det meste var grått - og vått!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Nedturen ble en opptur!
Returen ble heldigvis adskillig lettere og raskere enn turen opp. Valgte nå en greiere rute litt lenger vest ned til varden vest for Slækja. I elvedalen øst for Slækja valgte jeg å gå adskillig høyere i fint terreng, men måtte etterhvert ned igjen mot elven da det bare ble mer og mer bratte sva videre østover. Nå hadde været blitt bedre, og det hadde sluttet å regne.

© Knut S. Andersen

Fulgte nå stien slavisk nedover mot Sæbyggjebrokka, og kom inn på merket og ryddet sti som førte helt ned på flaten vest for elven der den munnet ut i ingenting. Utrolig glad for å kunne følge denne stien som er merket med små steiner satt oppå større steiner, dessuten ryddet og godt vedlikeholdt. Jeg lovpriste gjentatte ganger i det stille de som har laget og vedlikeholder denne stien! For fremtidige turgåere har jeg lagt inn Sæbyggjebrokka sti som nytt PB-element.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Ned mot elven løp stien ut i intet. Jeg fant i hvert fall ingen definert sti mot noe vadested. Krysset elven på et litt mer problematisk sted enn på oppturen, men kom likevel tørrskodd over. På stien mot bilen traff jeg tre hyggelige turgåere som var på vei til Sæbyggjenuten. De skulle telte denne natten og ta toppen på lørdag. En av dem viste seg å være en Peakbooker, nemlig ainasm (Aina Småvik) fra Trøndelag som er ivrig samler av fylkestopper! Jeg ga henne en GPS posisjon til stien, og håper de fant den og nådde toppen på søndag!
Tilbake ved bilen etter en lang og tung tur (ca. 6 timer opp og 4 timer ned), for det meste i regnvær. Men hva gjør vel det når alt har gått bra og en ny fylkestopp er besteget!