Besseggen Royale (12.08.2017)  

"Både og" på lang tur til Surningssue

Så stod Surningssue med sørtoppene, Søre Blåbreahøe og Memurutinden V6 for tur. Ikke mange turene igjen nå før 10-meter lista er komplett. Surtningssue er den siste toppen på Stortopplista også. Har valgt å prøve på en av de smaleste eggene i Jotunheimen, selv om jeg går alene. Tenker at ved å gå den fra Nestsøre til Søre skal være gjennomførbart i fine forhold.

Turen skal være grei skuring å gjennomføre på lørdagens fordelaktige båttider. 10,5 timer til rådighet, hadde tidskjema for å ha kontroll på båten ut igjen. Men - noen ganger går det ikke som planlagt, skal jeg få erfare.

© Per Morten Brusveen

Memurutinden V6
Denne toppen har jeg misset på 2 turer tidlgere. Måtte snu en gang i tordenvær, og en gang i dårlige snøforhold. En revansj altså. Dobbel.

Flott innover Memurudalen, og det lettskya været så ut til å være forbeholdt østafor Gjende. Tåke med yr i lå over toppene inne i fjellet. En forventa vanskelig elvekryssing ble noe midt i mellom håp og frykta. Tok av sokkene og vadet over, i skoa med gamasjer, det grunneste stedet jeg fant, med hjelp av en stokk til balansen. Konkluderte at jeg ble litt mindre blaut enn med sokker i... Opp til V6 var det grei skuring, og som vanlig litt lettere ned igjen på enkelte snøfelt. Nådde toppen etter litt under 4 timer, så litt under skjema.

© Per Morten Brusveen

Søre Blåbreahøe
2 timer fra V6 til denne toppen burde gå hadde jeg tenkt. Omtrent det jeg brukte også, så fortsatt innafor skjema. Ikke mye å skrive om denne bestigningen, da mesteparten var i tåke. Men noe som fascinerte var kryssingen av morenelandsskapet foran Austre Memurubrean. Brekanten, eller -veggen er spektakulær. En høy vegg på kanskje 50 meter på det meste, og breen er helt mørk grå. Har ikke sett slikt før. Landskapet i front av breen innbiller jeg meg ser ut som et månelandsskap - bare med møkkete bekker og vann. Alt i samme gråfarge. Spesielt.

© Per Morten Brusveen

© Per Morten Brusveen

Surtningssue - Stortopplista komplett
22. og siste topp over 2300 meter. Skulle ønske, og hadde planlagt, det var i bedre vær med utsikt. Trøster meg med minnet om de 2 fine turene jeg hadde i området i vinter.

© Per Morten Brusveen

Sørtoppen og Nestsøre
Går fortsatt i tåke, ganske dårlig sikt. Er bekymret for sikt og det såpeglatte føret. Jeg merker meg at det er mye lav på steinene i sørvendt terreng. Det blir såpeglatt av det fuktige været. Tenker mye på hvordan det vil bli når terrenget blir brattere. Jeg regner med å komme greit fram tll Nestsøre, og har et par reserveplaner i tilfelle det blir stopp. Begge disse toppene går greit, selv i tåke. Må bruke GPS for å ikke bomme for mye på ruta. Rett etter Nestsøre er det stopp. Jeg befinner meg på en plass der det er store glatte steiner som antagelig ligger på ryggen jeg skal følge. Det går også en bratt renne ned mot øst her, og jeg er usikker. Bestemmer meg for å avbryte på dette punktet. Orker ikke å rote meg borti noe jeg må bruke lang tid for å komme meg ut av. Jeg vil prioritere å rekke båten istedenfor å satse på noe som antagelig blir vanskelig, og hårete. Prioriterer å komme hjem til jentene mine. Prioriterer å være fornuftig. Prioriterer å være fornøyd med turen og bestigningene så langt.

Dermed snur jeg og går tilbake mot Sørtoppen, skrår sørøst mot nødbua under Surtningssue for å ta retur til Memurubu gjennom Hestdalen. Plutselig kjenner jeg meg sliten, beina er tunge, magen er sulten og huet er deppa. Fanker'n, ikke ofte jeg snur altså! Forbanner været. Det skulle ikke være slikt! Så tenker jeg på hvor godt det skal bli å komme hjem. Rekke hjem før jentene legger seg, og nyte dagen etter sammen med dem. Negative tanker tar aldri bolig i denne karen sitt topplokk!

Så endrer alt seg. Nede i Hestdalen er det strålende vær, og nå klarner det opp. Raskt forsvinner tåka, også på toppene, og sola varmer bort alt som er bløtt og glatt. Dermed er den godeste toppsamleren på hugget igjen. -Jeg skal jo lenger ned i dalen passere ryggen som går opp igjen mot Søre Surtningssue. Enkel analyse. Det er bedre å gå opp igjen til siste toppen, den aller siste toppen i dette området, enn å ta turen inn her på ny. Jeg tar fatt på de bratte 600 høydemetre opp igjen. Og skjønner at nå vil tidsskjema til å rekke båten ryke. Jeg overnatter på Memurubu og tar første båt ut igjen i morgen tidlig.

© Per Morten Brusveen

Bratt og et par fine klyvepunkter opp ryggen til Søre. Og nå får jeg den fine utsikten jeg misset tidligere. Fint over mot V6 jeg var på, og spenstige formasjoner opp mot Nestsøre her i fra. I beruselsen over å plutselig rusle rundt i en "toerterningtur", til å befinne seg i en, totalt sett, "firerterningtur" kommer tanken inn på å gjøre turen til litt ekstra. Når jeg ikke rekker båten, kan jeg bare gå Besseggen tilbake...

På veg ned ura igjen tar det ikke lang tid før jeg kjenner at jeg er ganske så sliten, det er snart 12 timer på tur, og jeg har spist lite - og har lite mat. Besseggen planen droppes. MYE mer behagelig med en middag og en seng. Eller? Jo, mye mer behagelig, men.... Hadde vært kult å maksa turen i lengde og tyngde? Avgjørende faktor blir en tekstmelding fra kona. Har akkurat sendt henne melding at jeg ikke rekker båten, og blir over natta på Memurubu. Får til svar: "jasså, ble det for langt for deg?;-)" Jeg går Besseggen tilbake! Egentlig galskap med tanke på jeg har gått i 12 timer, er stiv og støl, det vil bli mørkt før jeg er framme og jeg har igjen bare en og en halv Japp til mat. Tenker jeg blir jo bare sliten. Det blir jo bare seint. Det blir jo bare å bruke hodelykt. Det blir jo bare å krabbe - hvis jeg går tom...

Besseggen og Veslfjellet
Kommer meg over, sjøl om det er vondt for bein og føtter. I fare for å bruke for mye krefter på lite matinntak og begrensninger i fysisk kapasitet etter en lang tur, går det tregt. Jeg bruker 1 time lenger enn håpet/planlagt. Tenker mange tanker på veg over, blant annet at dette blir en ganske så mektig tur, og burde vel kalle den noe ekstra? Så da ble det Besseggen Royale. Det høres kult ut synes jeg, men for meg betyr det først og fremst at dette er ble en kongetur. En real kongeetappe i mitt eget etapperitt - Norges fjelltopper over 2000 meter. Helt konge!

© Per Morten Brusveen

© Per Morten Brusveen

© Per Morten Brusveen

© Per Morten Brusveen

NB: Av en eller annen grunn ble sportracket på kartet startet før jeg startet turen på Peakbook-appen. Lengden på turen oppgitt er riktig, da jeg har trukket ut de km fra Gjendesheim til Memurubu.