Torfinnstraversen og en lang tilbakemarsj (10.08.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Torfinnsbu (1,064m) |
|---|---|
| Endpoint | Fondsbu (1,063m) |
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 10h 00min |
| Distance | 24.9km |
| Vertical meters | 1,672m |
| GPS |
|
| Ascents | Midtre Torfinnstinden (2,107m) | 10.08.2017 |
|---|---|---|
| Vestre Torfinnstinden (2,081m) | 10.08.2017 | |
| Øystre Torfinnstinden (2,116m) | 10.08.2017 | |
| Visits of other PBEs | Fondsbu (1,065m) | 10.08.2017 |
| Fondsbu-Torfinnsbu (1,500m) | 10.08.2017 | |
| Torfinnsbu (1,060m) | 10.08.2017 |
Torfinnsbu - Eidsbugarden via Torfinnstindene
Vi ankom Eidsbugarden onsdag ettermiddag. Vi hadde beregnet perfekt tid til å pakke sekkene våre før båten gikk. Planen var å ta denne inn til Torfinnsbu, overnatte der og ta traversen over Torfinnstindene og deretter gå tilbake til Eidsbugarden dagen etter. På grunn av de teite båttidene, valgte vi å gjøre det på denne måten.
Vi gikk inn for å pakke sekkene så lette som mulig og tok kun med oss det absolutt mest nødvendige til en overnatting og turen neste dag. Vi innså etterhvert at vektbesparings-prinsippet kanskje gikk litt til hodet på oss da Torjus bestemte seg for å skjære tannkosten sin i to. Når det gjaldt maten og kosen for denne kvelden, brukte vi "Her er det ingenting å spare på-prinsippet".
Kvelden på Torfinnsbu
Båten gikk 15.30 og brukte ca en time inn til Torfinnsbu. Det er ikke mer enn ett år siden dette ble overtatt av DNT og for første gang kunne jeg se hvordan det så ut inne i hyttene. Dette er bare en vanvittig flott plass. Bygdin er idyllisk.
Vi var ikke de eneste som skulle overnatte her. Flere utenlandske og norske turister hadde tatt turen inn hit. Det var likevel god plass og ikke smekkfullt. Middagen denne kvelden bestod av to bokser lapskaus og en pose ris. Utover kvelden koste vi oss med hver vår øl, to poser chips og brettspill. Torjus knuste meg i et slags pinnespill, men hadde skikkelig uflaks i stigespill.
Kvelden ble eldre og vi krøp etterhvert til køys. En morsom historie fra denne natten må nevnes. Jeg sov i køyesengen over Torjus. Jeg får ikke sove, fordi jeg må pisse. Det frister så lite å stå opp, ta på seg støvlene og gå ut i regnværet. I tillegg kommer jeg sikkert til å vekke alle de andre på rommet. Det var nemlig tre andre personer som sov her inne. Hytten er gammel og det knirker så intenst i gulvet. De kommer til å våkne. Fuck it! Jeg må! Setter meg på sengekanten og tar på hodelykten. Det var et lite stykke ned til gulvet og det er ingen stige. Jeg bestemmer meg for å gå baklengs ned og tråkke forsiktig på sengekanten til Torjus. I det jeg vipper meg rundt, innser jeg med det samme at jeg kanskje tar litt vel hardt i. Det hele ender med at jeg bommer på sengekanten, skraper leggene oppetter denne og lander på gulvet med et brak. Hele hytten rister og Torjus sin vei inn til drømmeland får en bråstopp ved at sengen hans blir vippet ut for så å bli most inn i veggen på returen. "Hva faen?" kommer det svakt fra ham. Jeg hører diverse urolige lyder fra de andre sengene også, men lister meg bare rolig ut mens jeg hvisker "Sorry". Jeg fikk i det minste gjort mitt fornødne denne natten.
Traversen
Vi stod opp klokken 07.00 dagen etter og var klar til å sette i marsj klokken 08.00. Ute skinte solen, men en sur morgenbris kjentes. Vi trasket oppover stien mot Gjendebu og tok av mot venstre ved dalbrekket til Torfinnsdalen. Videre oppover gikk et tråkk med noen varder her og der.
Vi traverserte videre mot venstre, på jakt etter innsteget til den mest brukte rennen som fører opp til Østtoppen. Vi visste dette innsteget skulle være på 1704 moh. Vi startet klyvingen oppover det vi trodde var riktig renne. En del løst, men enkel klyving. I tilfelle steinsprang hadde vi tatt på hjelmene. Det gikk radig oppover. Til dels vått og veldig løst, men vi var forsiktige. Torfinnstindene tok seg bra ut her nedenfra. De minnet om en miniversjon av Trollveggen.
Lenger oppe kom vi til en pinakkel. Den kunne rundes på venstre side over et snøfelt. Det var slakt og greit. På høyre side gikk en smal renne. Denne ruten var betydelig brattere, men klyvingen så enkel ut. Jeg gikk i front og valgte denne, egentlig bare for å kunne klyve litt mer. Et veldig dårlig valg. Det gikk greit i starten, men det var vått, løst og mosegrodd. Da jeg stod ca 2 meter under toppen av rennen, ble det vanskeligere. Det ble veldig bratt og takene for hender og føtter var begrenset. Sikkert rundt grad 4. I tillegg var det eksponert og veldig vått. Rundt 20 meter ned til steinrøysen herfra. Ikke faen om jeg gjør de siste flyttene usikret i disse forholdene.
Jeg ropte ned til Torjus, som var like nedenfor, at vi måtte reversere. Det likte han dårlig og lette etter andre muligheter. Han fant en grei travers ut til venstre og skrått ut mot høyre i toppen. Litt utsatt, men helt greit. En elendig vurdering fra min side. Gjør det vanskeligere enn det egentlig er. Jaja.
Vi fortsatte nå videre skrått mot høyre. Det var da vi kom opp på kanten at det gikk opp for oss at vi hadde valgt feil renne. Vi befant oss i den like vest for normalveien. Det gikk uansett greit å ta seg opp her også. Vi skrådde ut i riktig renne og fortsatte videre opp på ryggen. Her dukket vardene opp igjen. Flere artige klyvepartier og litt spasering før vi stod på Østtoppen. Nydelig utsikt, slik vi hadde lest. Vi tok på selene og fant frem tauet mens vi spiste. Nå gikk vi ned mot vest og fant det første rappellfestet nedenfor et noe utsatt parti. Her var det så mange slynger at vi ikke trengte å forsøple mer. En 20 meter rappell ned. Herfra og videre ned til skaret mot Midtre måtte vi ut på den smale hyllen og ta oss baklengs ned de 3 meterne ned til grusrennen. Herfra og opp til Midtre var det enkel klyving.
Fra toppen av Midtre fortsatte vi med det samme litt mot sør og rigget ny rappell. Denne gangen forsterket vi festet, da slyngene så noe slitne ut. Denne rappellen var mye mer luftig. Ca 20 meter. Nå var vi nede i det såkalte “Vesleskaret”. Herfra kløv vi opp på den lille knausen hvor neste rappell ble rigget. Forsterket dette festet også. Denne var kortere. Rundt 15 meter. Nydelig utsikt og stemningen var like trolsk.
Så var det litt videre ned hvor dagen siste rappell ble rigget. Denne var dagens lengste. Ca 25 meter. En nærmest perfekt rappell for et 60 meter tau. Vi kom ned i et trangt og småbratt skar. Nå var det bare å dra tauet ned og klyve videre opp mot Vestre, dagens siste topp. En del artige klyvepartier, som også var mer luftig og utfordrende enn vi hadde sett for oss før denne turen. Denne turen går helt fint å gjøre usikret dersom man er trygg på seg selv under klyvingen. Det er stort sett grad to og tre, forutsatt at man velger riktig rute. Tau og sele må likevel medbringes til alle rappellene.
Like før toppen, pakket vi sammen utstyret. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å gå tilbake til Eidsbugarden, men da klokken nå var 13.00, så vi at båten som gikk klokken 14.15 likevel kunne nås dersom vi var raske ned igjen. Vi droppet det ganske raskt. Nå hadde vi hatt det så kjekt med å ikke tenke på tiden, og det ville vært veldig surt å miste båten og få en litt kjip avslutning.
Vi gikk opp til Vestre Torfinnstinden, gav varden en klapp og kløv ned den noe smale eggen før vi kom ut i steinrøysen på vestryggen. I det vi trasket et lite stykke nedover kom tåken sigende innover og dekket til Torfinnstindene. Det var i grevens tid. Som en dør som hadde holdt seg åpen for oss og som nå ble lukket da vi var ferdig med eventyret.
Nå skrådde vi nedover mot sørvest og kom etterhvert inn på DNT-stien i Langedalen. Nå var det bare å innstille seg på en lang tilbakemarsj. Praten hang løst og både meg og Torjus synes det var fint å bruke resten av dagen på å gå denne ruten. Ingen av oss hadde gått her tidligere og været var foreløpig greit. Etter en matpause ble tempoet satt opp. Regnet og tåken kom også etterhvert sigende. Etter å ha passert Langedals og Galdebergtjernet gjenstod turen siste oppstigning, som var opp i 1695-skaret mellom Galdebegtinden og Slettmarkpiggen. Deretter var det over flere snøfelt langs Uksedalstjernet. Her var det som kjent barsk natur. Tåken var tett og det var kjølig. Også i år hadde isen fremdeles ikke gitt slipp på vannet. Nøyaktig slik det var for noen år siden. Da gikk jeg tilbake her etter turen over Slettmarkhøene, riktignok da i shorts og t-skjorte.
Så var det videre ned og ut Uksedalen før vi kom inn på stien mellom Gjendebu og Eidsbugarden. Her kjente vi det godt i beina, men tempoet ble ikke senket. Tvert imot. Videre over broen ved Høystakka og deretter den siste seige marsjen inn til Eidsbugarden. Det begynte å regne ganske bra da vi var tilbake ved bilen på parkeringsplassen. Nå var det bare skifte til tørre klær før vi gikk inn på Fondsbu hvor vi belønnet oss selv med en bedre middag bestående av brokkoli-suppe, kylling og ris. Tusen takk for turen Torjus.
Flere bilder
Kart
User comments
Litt deja vu...
Written by Øyvindbr 01.09.2017 11:01Den natta på Torfinnsbu minner meg litt om "marerittet" på Refuge des Ecrins i fjor sommer. Ei grusom natt på alle måter, pissetrengt som eff, pluss varm, klam og innestengt luft og overkøye.
Og dere valgte samme renna som meg og Chris i 2012. Vi hadde en skummel steinblokkhistorie der, dvs jeg måtte holde rundt den så den ikke skulle sige ned på Chris i det han skulle foreta et vanskelig flytt...
Torfinnstraversen skal jeg nok gå igjen, for den er noe av det vakreste Jotunheimen har å by på, spesielt pga Bygdinutsikten med alle grønne ravinelier. :)