Mugnetind variant (10.08.2017)

Det er ikke alltid så lett å motivere seg for de samme fjellturene opp att og opp att, men er man nerd, så er det gjerne ikke så mye som skal til for å krydre turen. Denne gangen var det to små haugehumper som jeg ikke har vært på med pf rundt 50 meter. Jeg samler jo ikke på den slags, men hvem vet? Kanskje en dag?

Så det blei Mugnetinden i dag. Tråkket opp på den nye terrengsykkelen først, tung ubehagelig sykkel å trå på, men den ville bli grei å ha på vei nedover og betale masse bompenger for 3 km var uaktuelt når sykkelen var med lell.

Hadde tenkt å gå fra Mugnestølen, men så et lite tråkk fra krysset og fulgte det i stedet. Her går vi jo alltid på ski om vinteren, men det var første gang på barmark opp her for meg.

Sola skinte lenger ned i Valdres, men her oppe var det overskyet og en isnende kald vid. Sommer ja! Vel oppe de første kneikene gikk jeg løs på småtoppene før jeg fortsatte opp flanken mot Mugnetinden. Med slitte joggesko var det umulig å holde føttene tørre, men pyttsann. I starten er det mye hyller og sikk sakk klyving opp her før det blir slakere. Siste toppkrona tør jeg ikke klyve uten sikring, så jeg endte med å runde opp til venstre. Hadde ikke med noe munngodt, så jeg passerte vardetoppen i fart og fortsatt over høyeste punkt og tok med meg det vesle Mugneøret før jeg fulgte den hvite v-merkinga i fjellet.

En ny variant, på ingen måte kjedelig denne turen og alltid godt å rusle i sommerfjellet.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen