Småspennende solotur til Nord-Norges høyeste (06.08.2017)  5

Written by Stigun GSM

Start point Laurisbukta parkeringslomme (538m)
Endpoint Samme (538m)
Characteristic Hillwalk
Duration 6h 49min
Distance 16.0km
Vertical meters 1,611m
GPS
Ascents Oksskolten (1,915m) 06.08.2017 12:00
Visits of other PBEs Laurisbukta parkeringsplass (555m) 06.08.2017 08:05
Mo i Rana (0m) 06.08.2017 17:30
Fauske (0m) 06.08.2017 20:40
Vi hadde dagen i forveien beveget oss nordøstover i Nordland og installert oss på på Hotel Helma i Mo i Rana etter to fantastiske sommerdager på Dønna. Etter inspirasjon fra mine gode turvenner Ivar og Trond som hadde hatt "satt standarden" et par uker tidligere, ønsket jeg i dag å gjøre et forsøk på selveste Oksskolten, Nord-Norges høyeste. Værmeldingene var ikke fullt så lovende som de hadde vært dagen før; Storm meldte t.o.m. litt nedbør. Jeg dro alene; Bente ville slappe av i Mo og gå en tur på Mofjellet. Satset på grytidlig start, hadde (sannsynligvis i overkant optimistiske som vanlig..) planer om å kjøre til Bodø samme kveld. Kom meg avgårde ca kl 0515 og tok østover på E12. Like før ankomst Umskardtunnelen startet så dagens Forviklingar(de som har levd en stund husker sikkert TV-serien..): Jeg hadde sett på Peakbook-kartet at det var avkjørsel til Kjennsvasshytta rett før Umskardtunnelen og førsøkte denne, bare for rett etter avkjørsel å møte et stengsel i form av en grus/steinsperring tvers over veien. Snudde og kjørte litt tilbake til en annen avkjørsel på høyre side(NVE eller noe slikt..), men denne var det ikke. Kjørte så tilbake til første avkjørsel og så nå spor etter biler som hadde kjørt mellom steinene, så jeg gjorde det samme. Noe skilt var det ikke. Et par kilometer lenger fremme kom jeg til et atskillig mer ugjennomtrengelig stengsel; her måtte man ha hatt bulldozer eller stridsvogn for å komme gjennom. Slukkøret måtte jeg snu på den smale veien, hva nå? På grunn av dårlig internetdekning klarte jeg ikke å få opp kart hverken fra Peakbook eller Google. Som et siste forsøk kjørte jeg gjennom Umskardtunnelen til Umbukta, og på venstre side("feil" side etter mitt skjønn..) var det en avkjørsel(som jeg mener å huske var merket Gresvatnet). Tok av her, og snart viste et skilt Kjennsvasshytta; jeg var endelig på rett vei. Forviklingar II: Brukbar, tildels asfaltert (anleggs)vei i starten, etterhvert dårligere standard, med tallrike "potholes", og farten ble heretter. I tillegg var det uhorvelig langt! Langt om lenge fikk jeg øye på dagens mål; et betagende syn, men det var fortsatt langt unna! Endelig, litt før kl 0800, var jeg framme ved den forseggjorte parkeringsplassen på Laurisbukta og stistart for Oksskolten.
Forviklingar III: Da jeg skulle klargjøre meg for tur viste det seg at jeg hadde tatt med feil stegjern; stegjern tilpasset skisko. Au da! Hadde heldigvis også de lette fjellskoene med, og førsøkte stegjerna på disse, og fikk dem til å sitte brukbart! I tillegg visste jeg at brepassasjen var nokså enkel, og regnet med at improvisasjonen kom til å funke. Endelig; kl 0805 var jeg i gang; været var bra og optimismen stigende..
Høydedraget før det bærer ned på bretunga. Majesteten ruver!
Høydedraget før det bærer ned på bretunga. Majesteten ruver!

Etter ca 300 høydemeter var jeg over åsen før ca hundre høydemeters nedstigning til den relativt flate bretunga. Vel nede på den snøfrie bretunga fungerte stegjerna fint på de myke Solomonstøvlene som til alt hell hadde en markert hælkant til feste. Fant en fin trase over bretunga svakt nedover til motsatt side hvor en liten varde markerte et greit "landingspunkt" hvor isen gikk helt inn "til land" og der det var tydelige spor etter andre turgåere. Bregleppe både ovenfor og nedenfor dette punktet.
Bretunga passert; litt til høyre for midten av bildet
Bretunga passert; litt til høyre for midten av bildet

Nå ventet drøyt 1200 i all hovedsak bratte høydemetrer oppover mot Oksskolten, først på sva, siden morene, og så kryssing av småbratt snøfelt før terrenget; nå karrig høyfjellsterreng, ble litt mindre bratt. Været hadde nå forverret seg; mer og mer skyer hadde samlet seg rundt Oksskolten, hvis toppkrone "kom og gikk", og snart begynte det å regne. Jeg fortsatte imidlertid "uten nølen", og hadde fra start av lagt opp til en "streng" turlogistikk, kun ultrakorte pauser med påfyll av drikke og mat, og holdt til meg å være et brukbart driv oppover. Hadde ikke sett et menneske hele dagen, og slik skulle det fortsette. Etter nok et bra stykke stigning kunne jeg endelig ta fatt på den bratte nordvesteggen mot selve Oksskolten, og nå sluttet det heldigvis å regne.
Utsyn mot nord fra starten på nordvesteggen, bl.a. med Svartisen
Utsyn mot nord fra starten på nordvesteggen, bl.a. med Svartisen

Regnet hadde imidlertid gjort de lavdekkete steinene glatte, så en viss forsiktighet måtte utvises; uansett tillot ikke brattheten særlig høyt tempo oppover her. Etterhvert som jeg vant høydemeter; 1400-1500-1600-1700, forsvant skyene her og mer, og snart tittet solen frem, med utsikt til relativt klarvær i alle fall for en liten stund fremover; hvilken lykke! Da det flatet ut på ca 1800 moh var det varmt, svak vind, og riktig så trivelig, og snart kunne jeg innta den overraskende beskjedne, sammenraste toppvarden helt sørøst på toppmassivet etter under 4 timers anmarsj.
Fra toppen mot sør; Okshornet venstre. Røssvatnet synlig mellom skyene
Fra toppen mot sør; Okshornet venstre. Røssvatnet synlig mellom skyene
Topper vest for Austre Okstindbreen; Okskalvan
Topper vest for Austre Okstindbreen; Okskalvan
Fra toppen mot øst; Gresvatnet. Trøbbel i anmarsj fra Sverige?!
Fra toppen mot øst; Gresvatnet. Trøbbel i anmarsj fra Sverige?!

Toppoppholdet ble kortvarig, for et skysystem i øst som gradvis hadde bygget seg opp, ga fra seg to umiskjennlige drønn. De som har vært på tur med meg vet at det er få ting som er bedre egnet til å få fart på denne ga(m)le skrotten enn tordenvær i anmarsj(I alle fall når man har VÆRT på toppen...) Planlagt "lengre" matpause fikk heller vente, og jeg startet snart på nedturen. Solen hadde heldigvis tørket opp steinene på nordvestryggen, og nedenfor denne tok jeg sikte på noe lange snøfelt hvor jeg så gamle spor.
 Raskt og "billig" ned disse lange brefonnene..
Raskt og "billig" ned disse lange brefonnene..

Etter snøfeltene videre ned steinete avsatser før et nytt bratt snøfelt gjorde det mulig å skli ned til bare et par hundre meter over brepassasjen. Tordenværet hadde nærmet seg langsomt, men her nede så det ut til at det stoppet opp og delvis gikk i oppløsning. Nede ved krysningspunktet for bretunga bevilget jeg meg en matpause på soltørkete sva.
"Glissade" i bratt snøfonn over bretunga..
"Glissade" i bratt snøfonn over bretunga..

Valgte å krysse breen tilbake uten stegjern, med isøks "i beredskap", og i svak oppoverstigning gikk dette greit.
Definitivt ikke spekkfritt lenger oppe på breen..
Definitivt ikke spekkfritt lenger oppe på breen..
Ikke helt "fritt" lenger nede heller..
Ikke helt "fritt" lenger nede heller..

Etter dagens siste høydemeter opp fra breen, forøvrig i "solregn" kunne jeg følge den tydelige stien ned mot bilen. Feite innpåslitne klegg gjorde at jeg halvveis slengte turutstyret inn i bilen og bare kjørte avsted, vel fornøyd med bestigning av Nordlands og Nord-Norges høyeste fjell. Returen på anleggsveien tilbake til E12 ved Umbukta virket om mulig enda lenger nå; trodde en liten stund at jeg hadde kjørt feil, men omsider kunne jeg svinge inn på E12 like ved svenskegrensen og lett døsig ta fatt på de siste 3-4 milene ned til Mo i Rana. Utenfor hotell Ilma parkerte jeg like ved siden av en gråfarget Volvo hvis fører minnet litt om Otto men konkluderte med at det måtte være en "look-a-like" siden bilen hadde Vestfoldskilter. Jeg plukket opp Bente og vi startet kjøreturen mot Bodø, som vi forøvrig nådde "i skapelig tid". Jeg klarte imidlertid ikke å stagge nysgjerrigheten, og googlet bilnummeret til bilen jeg hadde stått ved siden av, den tilhørte faktisk Otto! Hvilket sammentreff! Vi får ta fjellpraten og eventuelt en tur sammen ved en annen anledning, Otto!

User comments

  • -
    avatar

    Hakk i hel..

    Written by otto 07.08.2017 07:27

    En PB-bruker forlater hptell Helma, mens en annen PB-bruker går inn..

    Smart å slå til når godværet seiler innover Nordland. De store PF toppene svikter sjelden... Kanskje en fellestur senere. God tur videre...

  • -
    avatar

    Gratulerer Stig!

    Written by knutsverre 06.08.2017 22:44

    Utrolig imponerende hva du har rukket over av flotte topper med høy PF på vel en uke!

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer Stig!

      Written by Stigun 06.08.2017 22:53

      Ja, det er nesten så det er utrolig. Inkl Kvitegga i mai, har det blitt 4 av de 10 høyeste pf-toppene i Norge siste 3 mndr. Veldig takknemlig. Du har ikke hatt så verst uttelling du heller da, må sies..

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.