Glittertinden fra Veodalen (02.08.2017)  

Tåke på toppen, som meldt, til tross, dette var en fin solotur til landets nest høyeste. Værmeldingen har ikke vært lovende denne uken, men onsdag så høvelig grei ut, så jeg kastet meg i bilen og kjørte fra Oslo tirsdag kveld. Kom meg just opp i Veodalen før en velegnet parkeringslomme åpenbarte seg rundt kl 01:30. Der rigget jeg til sengeplass bak i bilen og fikk noen timers god søvn. 08:30 var jeg oppe og på vei de siste 20 minuttene til parkeringen innerst. Ordnet meg matpakke og frokost før jeg tråkket innover til Glitterheim. Ikke den beste sykkelen akkurat, men jeg kom da frem til slutt.

Tok en tur inn på Glitterheim for å drikke den obligatoriske morgenkaffen, samt å skrive noen postkort til ungene. Klokka ble 10:40 før jeg startet oppover bakkene. Foran meg en hel masse folk som også var på vei oppover, selv om toppen altså var meldt å holde seg i tåka i dag. Siden det ikke var tåke ellers på turen så ble det en riktig fin tur. Passe bratt og passe steinete. Jeg gikk forbi en del på vei oppover, noen eldre, noen familier, og noen som tok flere/lengre pauser enn meg. Hadde en matpause underveis, samt en liten avstikker til en geocache på rundt 1950 moh., ellers var det 3-4 stopp for å skifte litt på bekledningen, eller få igjen pusten...

Jeg brukte to og en halv time opp i det jeg vil betegne som relativt rolig tempo. Ble værende på toppen i drøyt ti minutter for å se om tåka ville lette bittelitt, men det gjorde den ikke. Hadde lekt litt med tanken om å gå ut på Oksla og/eller via Ryggjehøe tilbake, men inne i tåkehavet virket det mest fornuftige å gå samme vei tilbake. Ned til Glitterheim igjen brukte jeg ganske nøyaktig to timer. Der ble det bare et raskt klesskifte og en sjokoladebit før jeg syklet mot bilen igjen. Det gikk fortere på returen også på denne strekningen, tjue minutter på å trille ned bakkene.