2000topp nr 200 og Glitterrunde (02.08.2017)

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Etter ferien skulle vi på tur i igjen og i dag kunne jeg klare et veldig rundt tall med totusentopper, nemlig 200. Det var jo litt gøy da. Vi reiste til Glitterheim og May Britt ville være med oss. Det var veldig hyggelig.
Syklinga inn til Glitterheim gikk tungt, fordi det var motvind og oppover og jeg er ikke så flink til å sykle. Så hadde vi en lang pause ved Glitterheim før vi begynte å gå ti over halv to.
Pappa tulla litt med å finne en vei over den første elva, men vi kom over til slutt og så gikk vi oppover mot Ryggehø.
Litt før toppen møtte vi en pappa med ei lita jente på vei ned, ellers så vi ikke nesten noen folk denne dagen.
På toppen var det litt fint vær, men pappa gikk videre med nesten en gang siden han ville på en ekstratopp under 2000. Jeg hadde bra mobildekning og drev litt med den før jeg og May Britt gikk videre. I bakkene opp til neste toppen møtte vi pappa.
Nå trodde vi været skulle bli skikkelig bra for Glittertind var synlig helt til toppen for første gang og sola skinte. Men en time senere kom det masse skyer og på vei til topp 199 og 200 begynte det å snø tett.
Det var veldig mye råtten og våt snø i det området og vi blei skikkelig våte og kalde på beina alle jenter og gutter.
På topp 200 hadde pappa en liten overraskelse til meg. En 200-lapp. Kult. Det hadde jeg ikke regna med.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Opp til Glittertinden var det skikkelig tungt. Snø nesten hele veien og vi sank langt nedi. Vi skulle finne et hull tvers gjennom fjellet som pappa prata om, men vi fant det ikke. Kanskje det var snødd igjen? Litt senere kom vi inn på sporet til Glittertinden og plutselig var det tusen ganger lettere å gå og vi kunne endelig gå litt fort igjen.
På toppen var det to pinner og ellers bare hvitt. Så vi blei ikke lenge. Dette var andre gang på Glittertinden for meg og begge ganger i tåke. Det er jo litt dumt da.

Det gikk fort ned mot siste toppen. Der vi skulle krysse breen var det skikkelig iskaldt. Snøen føyk bortover som i en vinterstorm og det var superkaldt. Sikkert minusgrader.

Vi fortet oss litt til siste toppen, Østoksla, og var på toppen bare i noen sekunder før vi gikk tilbake.

Før nedoverbakkene skiftet jeg sokker, men det hjalp ikke så mye. Vi akte på rompebrett. Det var egentlig gøy, men siden jeg var så kald på føttene var det ikke så gøy. Men syklinga til slutt var litt gøy siden det gikk mye lettere enn jeg hadde trodd. Siden vi startet så seint, blei det seint, men det gjorde ikke så mye for jeg har jo sommerferie.

Takk for turen May Britt

GPS

Jeg og May Britt gikk forbi Steinbukampen, ellers gikk jeg samme som pappa som laget sporet på kartet.