Drømmetur til majestetiske Hamperokken! (27.07.2017)  

Knut Sverre og jeg hadde på formiddagen denne flotte sommerdagen i nord ankommet med hvert vårt fly fra hhv Bergen og Gardermoen med en liten times mellomrom, etter at Ivar hadde kommet med "tidenes" mest fristende forslag en ukes tid i forveien; ville vi være med ham, Trond og Ivars sønn Kristoffer på spennende toppturer i Troms i samband med "dimme-henting" av Kristoffer noen dager i slutten av juli?
Klart vi VILLE! Og sannelig klarte vi til all lykke å få det til også, men etter kjøring direkte fra jobb til Gardermoen om ettermiddagen 2607 med SEN ankomst, var jeg gjennomsliten(Ikke spør hvorfor denne omveien ble "valgt"...), og så faktisk der og da mørkt på å klare å gjennomføre tunge turer fra neste dag av..
Men det er rart med det; etter en (kort) natts søvn og etter å ha fått glimt av fortsatt snørike, tildels ikoniske; fjell under innflyvningen til Tromsø, og sist men ikke minst gjensyn med gode turvenner i Tromsø, kjente jeg at dynamoen jobbet på høygear; dette skulle bli bra!!Vi kjørte til leiligheten sør i Tromsø hvor gutta hadde installet seg, og etter ompakking og et lite måltid var vi på vei i Tronds BMW. Allerede på veien langs Ramfjorden fikk vi første glimt av Hamperokkens profil, den var bare helt rå!!! VI parkerte i P-lomme som egentlig var flere smålommer inne mellom bjørketrærne, og startet stigningen i sørøstlig retning mot Middagsaksla, først ganske "snill"stigning, men snart ble det bratt; temmelig bratt. Sola tok også godt tak, så væskebalansen måtte passes på. Passes på måtte også innpåslitne velfødde klegg, de så mer ut som feite bier enn de kleggene vi er vant til fra Vestlandet.

Skikkelig "kick" da vi omsider, etter matpakke på ca 1100 moh, kom opp nordvest på Middagsaksla; for det var litt av en tinde som kneiset der fremme!

Men først var det "berg og dal", stedvis med klyving bortover eggen, først mest på venstre side, hvor det i tillegg var et par luftige passasjer med løs grus hvor et fall helt klart for enhver pris måtte unngåes. Videre bortover Middagsaksla fulgte vi eggen eller på høyre side av denne; egentlig overraskende både langt og mye opp og ned før vi omsider kunne ta fatt på siste oppstigningen mot Hamperokken. Greit og tydelig tråkk å følge. Været var vedvarende varmt og nydelig og vi traff flere både på vei opp og ned fra toppen.
Bratt siste stykket før toppen som var ei relativt brei renne på sørsørvestsiden av toppen, med egentlig flere veier hvor det var mulig å klyveklatre og rikelig med gode tak. Likevel må det nok sies at Hamperokken neppe bør være første fjellturen man tar..
Plutselig var vi oppe på den ikke akkurat vidstrakte toppflaten! Her satt allerede to hyggelige Tromsødamer som hadde passert oss tidligere på dagen, også for dem var det førstebestigning. Fantastisk utsikt; Senja i sørvest, Tromsdalstinden, Kvaløya med alle sine tinder og topper i vest, og i øst Lyngsalpane, bl.a. med god utsikt mot morgendagens mål Jiehkkevarrri. Og mye, mye mer..
Vi brukte lang tid på toppen i det nydelige været og med det hyggelige selskapet, det var da slett ingen grunn til å forhaste seg. Stadig flere kom også opp på toppen. Under de tørre forholdene var tau helt unødvendig for nedstigningen, som foregikk velkontrollert og greit.
Igjen mye tidsbruk tilbake over Middagsaksla, men det friga jo bare flere muligheter til å snu seg nok en gang for å få med seg enda mer av den visuelle skjønnheten som dette fantastiske fjellet utstrålte.
Ned igjen bratte vest for Middagsaksla traff vi stadig hyggelige turgåere på vei oppover, og samtlige delte av sitt åpne og imøtekommende nordnorske lynne. Det ble et markert temperaturfall idet vi dukket ned i tåkehavet som etterhvert hadde samlet seg i hele Breivikeidet de siste 3-400 høydemetrene ned til bilen.
Takk til samtlige turdeltakere for en fantastisk tur! Hamperokken "ruler" og er virkelig "en tinde av første rang"(og nr 6 på listen over fjell med høyest pf i Norge!); turen får et soleklart terningkast seks!