Lang dags eventyrlig ferd mot ny morgen til Jiehkkevarri! (28.07.2017)
Written by Stigun
Start point | Indre Holmbukta (47m) |
---|---|
Endpoint | Samme (47m) |
Characteristic | Alpine trip |
Duration | 17h 43min |
Distance | 22.8km |
Vertical meters | 2,238m |
GPS |
Ascents | Holmbukttinden (1,666m) | 28.07.2017 |
---|---|---|
Jiehkkevárri (1,834m) | 28.07.2017 | |
Visits of other PBEs | Indre Holmbukta P-plass (50m) | 28.07.2017 09:50 |
Så opprant dagen til hovedmålet for dette nærmest spontane( I alle fall for Knut Sverre og meg) Nord-Norgeraidet, selveste Jiehkkevarri; kommunetopp i Tromsø/Lyngen, fylkestopp i Troms og Kongerikets nest høyeste målt etter pf, ++.. Vi hadde hatt en aldeles uovertruffen tur til Hamperokken dagen før som ble lengre enn vi hadde trodd både i turlengde og tidsbruk, og lurte på om dette ville virke negativt for dagsformen. Og vi; det var altså Trond, Ivar, Ivars nylig førstegangstjenestedimmiterte sønn Kristoffer, Knut Sverre og jeg. Yr hadde lovet finvær for denne dagen, en værmelding som vi fikk bekreftet over frokostbordet like for avreise fra Tromsø; i verste fall lettskyet pent vær til ettermiddagen. Etter ca halvannen times kjøring parkering ved Indre Holmbukta P-plass nord for Lakselvbukt; fjordtåka som hadde fylt de ytre fjordene de siste dagene var på plass i dag også. Vi fulgte etterhvert Tverrelva på venstre(nordlige) side og fant snart et ikke så verst tydelig tråkk med nokså ferske støvlespor, kanskje bare noe dager gamle(?), og videre på en tydelig morenerygg og etterhvert ur inntil vi trengte gjennom tåkelaget på vel 400 moh. Her åpnet det seg opp et vilt og dramatisk landskap; til høyre kunne vi se en bretunge(Blåisen), mens vi skulle bratt oppover en dal/gjel i nordøstlig retning, til venstre for Holmbukttindmassivet, hvis topp vi ennå ikke kunne se.
Tok vår første matpause innunder en hammer på knappe 500moh, før vi halvveis kløyv opp en kort litt smal slukt og fortsatte videre mange hundre høydemeter oppover i vedvarende bratt, løst moreneterreng; i all hovedsak på venstre side av, eller i, bekk som løp sentralt i dalen/slukten som vi fulgte vest/til venstre for Holmbutttind, som vi visste ruvet høyt der oppe et sted. Etter at vi brøt tåkeflaten ble det plutselig varmt, og slik fortsatt det et langt stykke oppover. Litt før 900 moh flatet det litt av og her var muligens siste mulighet for å fylle på vann, noe vi benyttet oss av. Videre oppover, nå i myk snø, tok vi sikte på venstre renne som vi så rett opp mot(den minst bratte av to mulige renner opp til nordryggen av Holmbukttind). Vi jobbet oss møysommelig oppover; det var atskillig flere høydemeter opp her enn det så ut til; brattest og smalest rundt ca 1250 moh, men under dagens forhold med myk snø ingen utfordringer utover de rent kondisjonsmessige.
Ny matpause idet vi svingte fra østlig til sørlig retning nå opp nordryggen av Holmbukttind, fortsatt hovedsakelig i snø, men det var også mulig å gå i ur helt til høyre noen steder. Rundt oss dramatisk og vilt landskap med kvasse tinder og spir, stupbratte daler og gjel og heftige brefall.
Et stykke opp på nordryggen av Holmbukttind fikk vi så for første gang øye på det forjettete mål, det så fortsatt langt ut..
Et syn som ikke var fullt så hyggelig, var noen skyer som kom trekkende fra sørøst, og et stykkes avstand unna så disse relativt truende ut. Idet vi knyttet oss inn i tau like før toppen av Holmbukttind hadde vi nettdekning, og sjekket Yr.no, som ikke hadde noen vesentlig forandring på sin gjennomgående gode værmelding, mens Storm.no på sin side meldte høy risiko for torden fra kl 18-23 på de stasjonene vi fikk opp og som lå nærmest Holmbukttind og Jiehkkevarri! Hva nå? Jeg uttrykte klart min skepsis i forhold til å bevege oss over en ubeskyttet flate som til alt overmål var den beviselig høyeste i mils omkrets. Skulle vi vente og se hvordan det utviklet seg? Vi endte med foreløpig å gå over Holmbukttind og ned på breen i retning Jiehkkevarri, her var tross alt lavereliggende områder å søke ly inntil skulle evt tordenvær komme for nærme. Vi fulgte delvis noen gamle spor ned til laveste punkt på breen, før vi fulgte de samme sporene opp en meget bratt bakke på breen. Vel opp her så vi at de mørke skyene hadde kommet enda nærmere, muligvis så de ut til å passere litt øst for oss, altså ca over høyeste punkt; Jiehkkevarri. Vi bestemte oss nå for å ta en pause og se hvordan skysystemene utviklet seg og satt oss ned og ventet, med isøkser(potensielle lynfangere..) plassert et lite stykke borte fra hvor vi satt, godt plantet i snøen. Etter ca en halv times venting, uten noen vesentlig oppklaring, men heller ingen forverrring, satte vi oss i bevegelse igjen. Vi hadde vel hørt ett fjernt skrall, men det neste lynnedslaget kunne godt komme på høyeste sted..
Snart begynte det å regne, men med lav sol i nordvest, hvor himmelen fortsatt var relativt skyfri; ble det solregn og en flott regnbue i gåretningen. Innrømmer at jeg ikke hadde noen god følelse der jeg gikk bakerst, bare mørke skyopptrekk i sørøst hvor skysystemene kom fra; - inntil den gudbenådete oppklaringen kom! Plutselig sprakk skydekket opp, vi så strimer av blå himmel, og snart en tydelig oppklarning i sørøst, etterhvert så tydelig at eventuelt truende skyer enten lå nord for oss, eller i trygg avstand langt i sørøst. Hvilken lykke!
Men; vi var bare halvveis på turen vår, og klokken hadde passert 2200, så etter en liten halvtimes "feiring" startet vi på returen. Denne ble en estetisk nytelse i et helt spesielt kveldslys og med en sol som sank stadig lavere på nordhimmelen.
Ivar ledet oss trygt og sikkert tilbake over breen, og etter inntak av de siste restene av niste gav vi oss de siste tunge og seige høydemetrene opp til Holmbukttinden igjen i vold. Vi passerte Holmbukttind vel over midnatt, med fortsatt synlig sol i nord!(I Tromsø forsvinner midnattssola ca 25.juli, men på 1666 moh og på ca samme breddegrad sees den altså tydelig noen dager senere!)
Videre nedover greit ned snøfeltene, mens de bratte moreneskråningene lenger nede ble en prøvelse for slitne ben. Siste etappen delvis på GPS-spor pga tåken, og vi var ned ved bilen ca kl 0335, trette men meget godt fornøyde og fulle av inntrykk etter en særdeles lang og innholdsrik tur!
Tusen takk til Kristoffer, Trond, Ivar og Knut Sverre som hver og en var med på å gjøre dette til kanskje "alle turers mor"; i alle fall en uforglemmelig tur!!!
User comments
Virkelig en majestet i nord...
Written by ilyslo 02.08.2017 21:14... som svarte til alle forventninger til slit, utsikt og lengde... Takk for supert og kompetent turfølge:)
Sv: Virkelig en majestet i nor
Written by Stigun 02.08.2017 23:53Mest takk til Deg som tok slikt et supert initiativ og gjorde det mulig for oss to å være med. Dette var virkelig turen som inneholdt ALT, unntatt uhell og skade; bort fra en lei tannpine...Takk for trygg og kompetent ledelse på brevandringen!