Det er ikke mer enn et par uker siden jeg var på Skrim og avla Styggemann et besøk. Nå var jeg tilbake igjen, men denne gangen var det Skrimtoppen som var målet.
I motsetning til forrige gang hadde jeg denne gangen nordsiden av Skrimfjellene som utgangspunkt. Jeg kjørte forbi Heistadmoen, og deretter inn veien mot Raje. Da jeg kom inn til Ravalsjøen var det stopp, og resten av turen gikk til fots.
Jeg startet på skogsbilvei inn mot Ravalsjøen før jeg krysset demningen i nordenden. Derfra var det bare en eneste lang motbakke opp mot toppen. Det går sti opp, og den er blåmerka, så det er ingen problemer i så måte. Stien gjør en sving bortom Grønlisetra før den snor seg opp mot Skrimtoppen. Jeg følte at denne ekstra sløyfa bortom setra var unødvendig og gikk heller via noen andre stier rett opp lia. Etter hvert kom jeg innpå den blåmerka stien igjen og kunne fortsette langs denne.
På vei opp går man rett forbi Grønlikollen. Jeg gjorde en liten avstikker opp på denne toppen og ble møtt med et herlig utsyn nordover. Nå er det ikke mer enn drøyt 50 høydemeter og et kvarters gange opp til Skrimtoppen herfra, så jeg vil ikke anbefale den som en erstatning for å gå opp på Skrimtoppen. Men et supplement kan den være.
Det siste stykket mot toppen gikk også greit. Fra Grønlikollen er det mer eller mindre snaufjell, så det er åpent og greit å gå.
Utsikten fra toppen er storslagen, dog ikke fullt så bra som fra Styggemann. Grunnen til det er Styggemann selv, som opptar mye av utsikten mot øst. Ellers så var ikke dette dagen for de lange siktlinjene. Det var altfor disig til det.
Jeg fant meg litt le for vinden bak en stein og fikk kost meg med litt mat og drikke.
Ned igjen gikk jeg samme sti som opp, men nå fulgte jeg den blåmerka stien via Grønliseter. Det blir ikke så mye lenger tur av det, så hvor mye jeg sparte på å finne min egen vei opp er usikkert.
2 timer og 12 minutter etter jeg forlot bilen var jeg tilbake igjen, og da hadde jeg gått i 8,6 kilometer.
User comments