Stetind ad Sydpillaren (25.07.2017)

Etter fine dager i Lofoten med noen enkle klatre- og fjellturer var det klart for hovedmålet for møtet med Chris nemlig Sydpillaren på Stetind. Vi tok ferge fra Svolvær til Hamarøy på ettermiddagen og kom frem på parkeringen ved Storelva i kveldsmattid. Det var mange biler og telt her så vi forventet mye trafikk i fjellet dagen etter. Ikke så rart med det været som lå over området disse dagene.

© Sturla Sandvei

Vi startet rett før kl. 09 fra parkeringen da vi antok det uansett ville være mye venting på klatringen. I skogen var det flott turvær men over tregrensa ble det fort varmt.

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

Traverseringen bort til Kongelosjen var dagens største faremoment. Snøfeltet var bredt og tykt men det raste ut blokker med jevne mellomrom. Vi hadde ikke med isøks men tok sjansen og kom oss trygt over.

© Sturla Sandvei

På Kongelosjen var det som ventet kø. Det ene taulaget hadde ventet i et par timer så vår vurdering om ikke å stresse med tidlig start var nok fornuftig. Vi rakk en god pause med mat her før det ble vår tur.

© Sturla Sandvei

Hvis man har litt albuer er det fullt mulig å gå en alternativ rute oppover. I hvertfall vil de 3-4 første taulengdene være helt uproblematiske. Vi holdt oss imidlertid på "vår plass" og nøt både vær og utsikt i stedet for stress om oppdrift. Jeg satte standplass på det stedet vi snudde ved forrige forsøk. De to kilene vi rappelerte ned på var selvsagt borte.

© Sturla Sandvei

Over denne standplassen blir det litt skikkelig klatring så beslutningen om å snu forrige gang var nok fornuftig. Artig diederklatring opp til første amfi der det blir en veldig kort taulengde som tar oss ut på selve pillaren for første gang. Videre opp er det - som det står i føreren - viktig å komme seg rett opp selv om det er fristende å gå litt lenger rundt hjørnet. Vi ender etterhvert opp i en kamin som var alt for trang i toppen for voksne karer med hver sin sekk. Det ble heising av sekker og mye tidsbruk her, men vi hadde jo fortsatt god tid.

© Sturla Sandvei

En taulengde under andre amfi ble vi tatt igjen av 4 klatrere i 2 taulag. De klatret mer eller mindre parallelt med hverandre og presset på såpass av vi lot dem passere oss oppe på andre amfi. En av dem syntes i hvertfall at det var litt sporty gjort av oss..

Fra andre amfi drar det seg til med klatringen med et par taulengder på 6-tallet. Jeg klarte å få et lite kutt i høyre ringfinger som var helt ufarlig men det blødde veldig mye og blod gir ekstremt dårlig friksjon mot fjell.. Det ble derfor tøft nok å komme seg opp, spesielt de tynne rissene i den øverste 6-erlengden. Men etter litt pust og pes var jeg endelig oppe i bunnen av topptaulengden som vi gikk løpende.

© Sturla Sandvei

Klokken var passert 01 på natten før vi kunne spasere bortover platået på toppen. Sola var nede et lite øyeblikk og jeg var nesten tom for mat og drikke. Turen bortover til Halls fortopp gikk i rolig tempo. Det er ikke så vanskelig å gå her men vi var slitne og trøtte og et feilskjær på "rett" sted ville vært fatalt. Vi valgte derfor å gå løpende hele veien.

© Sturla Sandvei

På Halls fortopp kunne alt klatreutstyret pakkes ned. Det var veldig deilig å få fyllt på vann nede ved Svartevatnet igjen. Rett før vi kom til parkeringen møtte vi de første gruppene på vei mot toppen. Det var nok guidet tur via normalveien som startet så tidlig.

© Sturla Sandvei

Endelig var både Sydpillaren og Stetind i boks! Det var en lang og flott tur i nydelig vær. Vi kunne nok kortet ned mange timer med mindre køgåing og bedre planlegging av sekker. To relativt store sekker krevde heising på et par punkter og det tar veldig mye tid. Andre kjente som klatret samme tur i sommer gikk på natten for å unngå trafikk noe som er veldig fint når været er bra.

GPS'en på iPhone går helt i spinn når det er snakk om vertikale forflytninger i lavt tempo...