Urdanostraversen (og Slingsbytind) (19.07.2017)

Været var knallfint og halve Vinjerock hadde planlagt å gå Urdanostraversen. Eirik, Astrid og jeg bestemte oss derfor for å dra av gårde tidlig for å komme før de guidede turene. Det gikk raskt opp til S2, hvor noen foran oss hadde begynt å binde seg inn i tau. Det var litt snø og is i fjellet til tross for det fine varme været, men klyvingen er ikke vanskeligere enn at det lar seg gjøre med litt hvitt krydder på steinen.

Vi tok igjen to personer foran oss under innsteget til selve eggen opp til hovedtoppen. Klatringen foran oss så spennende ut fra avstand, men så fort mer overkommelig ut når vi nærmet oss (som alltid). Vi bestemte oss for å ta på sele og noe utstyr, men ventet med å binde oss inn og sikre til vi følte vi trengte det.

Vi hadde fått tips om å holde toppen av eggen hele veien. Vi valgte derimot ved to plasser (uten god grunn) å trekke ned i venstre side. Her var det skygge og litt hardpakket snø og is, i motsetning til den tørre fine toppen av eggen. Vi brukte nok litt lenger tid på dette, men vi sparte fortsatt mye tid ved å gå usikret. Vi kløyv samlet hele veien og kontinuerlig vurderte om vi skulle bruke sikring, men klyvingen/klatringen er ikke utfordrende hvis man har litt is i magen og er med en positiv gjeng. Vi endte opp med å gå hele traversen usikret, som føltes trygt ut ifra forhold og ferdigheter.

Lunsjet på toppen i strålende sol og så mange taulag med og uten guide komme opp fra begge sider. Gikk Slingsbytind på vei ned og returnerte til Koldedalen via breen.