Rundtur om Ryggjehøe og Glittertoppene (21.07.2017)

Jeg starter pulsklokka nøyaktig kl. 1445 og følger stien mot Spiterstulen et lite stykke. Det blir litt fram og tilbake og finner ut at jeg løp forbi "stien" opp til Ryggjehøe (2142 moh), men jeg gidder ikke å løpe tilbake så jeg sikter meg heller mot det som er naturlig hvor stien går. Det er varmt i været, blå himmel og en brennende het sol, og jeg kommer på at jeg har glemt å smøre meg med solkrem før jeg dro fra storsekken nede ved leiren. Jaja, det er vel begrenset hvor sterk sola er nå og utover. Løpinga varer ikke lenge. Beina kjennes tunge ut og jeg har sovet dårlig de siste dagene. Jeg girer ned til å gå så fort jeg klarer i stedet. Over Ryggjehøehaugen går jeg for det meste på snø. Snøen er god å gå på og bærende. Jeg bruker 1 t og 23 min opp til dagens første topp, Ryggjehøe. Jeg setter meg ved varden og kjenner en uvanlig varme som ikke er så vanlig på 2000 meter, selv ikke om sommeren. Egentlig er toppen ganske fin. Den er enkel og grei og gir fin utsikt mot Veotindane, Leirhøe og resten av dagens topper. Man må ikke alltid på de høyeste og de mest luftigste toppene for at toppen gir en fin opplevelse.

Jeg tar fram matpakka og tenker det er lurt å starte tidlig med å få i meg næring. Når jeg tenker meg om så har jeg vel ikke spist ordentlig siden frokost. Oppover Gudbrandsdalen gikk det for det meste i is og kaffe. Så tar jeg på meg sekken og slepper meg ned fra Ryggjehøe og ned til 1841 moh. Jeg prøver å løpe nedover og tenker at her kan jeg hente inn litt tid. Men løpinga ligner ikke i nærheten på løping, eller jogging for den saks skyld. Det er ikke mye Killian Jonet over hedmarksbevegelsene mine og jeg føler jeg homper nedover.

Les mer på www.turdagboken.com