Vågakallen ad Nordryggen (20.07.2017)
Written by SturlaS (Sturla Sandvei)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Duration | 14h 43min |
| Distance | 18.0km |
| Vertical meters | 1,130m |
| GPS |
|
| Ascents | Vågakallen (943m) | 20.07.2017 21:00 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Djupfjorden P-plass (5m) | 20.07.2017 09:16 |
| Vågakallen stistart (5m) | 20.07.2017 09:16 | |
| Vågakallen bratt klyvepunkt (870m) | 20.07.2017 20:53 | |
| Vågakallen klyverenne etter hustaket (800m) | 20.07.2017 21:40 | |
| Vågakallen hustaket (761m) | 20.07.2017 21:50 | |
| Vågakallen klyverenne (730m) | 20.07.2017 21:55 | |
| Vågakallen løs renne (650m) | 20.07.2017 22:11 |
Yr meldte stabilt oppholdsvær i Lofoten og da var ikke Chris og meg sene med å ta frem klatreføreren (ny utgave av Lofoten Rock kom i mai). Siden vi ikke har klatret sammen før velger vi en moderat rute: Nordryggen av Vågakallen (klassiker med lang inn- og utmarsj, gradert til 4+ over 12 taulengder, retur via normalveien).
Innover forbi Djupfjorden går det jevnt og etterhvert begynner stigningene mot sadelen mellom Breitinden og Vågakallen. Hold utkikk etter små varder etter at stien forsvinner i ura. Vi tok igjen et amerakansk par som gikk for langt til venstre og det så ikke trivelig ut. Uansett er det en omveg til innsteget. Følg renna rett opp til høyre for de to knausene.
Vi kom først til innsteget og fikk derfor ta fatt på klatringa først. Et lite crux i første opptak med stive fjellsko og bløtt/sleipt berg. Ellers gikk det greit. Vi gikk mye løpende oppover men klatret de taulengdene som var på 4-tallet.
- Kaminen i femte taulengde kjentes tyngre ut enn 4+ selv med stive fjellsko og bløtt berg tatt i betraktning.
- Risset i tiende taulengde er også hardere enn 4+ i mitt hode. Vi gikk risset til høyre (av to) helt til topps. Det er fristende å ta av enda lenger til høyre midtveis men da blir det tungt opp til standplass.
- Ellevte taulengde fikk vi ikke til å stemme. Her skal man rundt og litt ned (stemmer bra) og videre travers bort en kort vegg til kamin. Denne løsning så vi ikke.. I stedet gikk vi inn bak ei kjempestor blokk for å komme oss bort til kaminen. Bak blokka var det veldig trangt så sekkene måtte fires over. Slike ting tar lang tid.
Graderingen må sees i sammenheng med årstallet da ruta ble etablert, noe man alltid må ta høyde for. Det kan dog være lurt å ta med klatreskoene i sekken for sikkerhets skyld. Spesielt hvis det har vært nedbør de siste dagene før turen.
Gapet etter siste taulengde kan forseres med et langt hopp. Utfordringen er at du enten må hoppe litt ned på et sva som skråner mot deg eller du må hoppe litt opp til et sva med mer gunstig vinkel. Sikreste alternativ er å ta en kort rappell ned i gapet fra etablert feste på kanten. Da blir det enkel klyving opp på den andre siden, litt til høyre i forhold til fartsretning.
Etter gapet skal toppen rundes godt ut til venstre helt til man møter på normalveien. Selve toppen er stor og oversiktlig.
Returen går langs normalveien. Her er det mye klyving i til dels løse renner med hustaket som høydepunkt (et stort sva med gode tak til både føtter og hender, men i regnvær...).
Vi klokket inn 1 minutt før midnatt ved bilen etter en lang dag ute i strålende vær.
Turen byr på en del fin klatring, mye vassing og en fantastisk flott utsikt. Det er veldig få punkter som føles utsatt. De to amerikanerene så vi ikke noe mere til men underveis hadde vi sporadisk kontakt med et norsk taulag som havnet sist i køen ved innsteget.
Har du lyst på en alpin klatretur som inneholder mye og enkel klatring over en lang dag anbefales denne ruten. Den er med rette satt opp som en klassiker. Takk for turen!
User comments