Hellstugutindtraversen (14.07.2017)

Dagen starter bra med skalljakka nede i sekken. Endelig skal vi få en varm dag, selv om det var kaldt i natt og vi våknet til rim på bakken. Verken Siri eller jeg tenkte på vekkerklokke da vi la oss i går kveld, men heldigvis er ikke jeg noe b-menneske så jeg fikk oss opp av soveposen da jeg så det var blå himmel ute. Kl. 0834 forlater vi teltet og går inn mot Urdadalen. Fortsatt ligger det en god del snø på toppene, men hvis varmen fortsetter slik har jeg troa på at store deler av snøen kommer til å smelte i løpet av dagen – i hvert fall på ryggene. Vi bruker hele 3 timer fra teltet og til skaret (2042 moh) mellom Søre (2189 moh) og Nestsøre Hellstugutinden (2255 moh). Søre kunne droppes da vi begge hadde vært på den sammen for noen år siden i kombinasjon med et besøk på Hinnåtefjellet (2114 moh). Det var nettopp denne traversene vi hadde i tankene da vi gikk på Søre for noen år siden, slik at vi slapp å bruke tid på å oppom den da hele Hellstugutindtraversen skulle gås senere. Vi tar en matpause ved skaret, skrubbsultne begge to etter å ha kavet oss oppover is og snøbelagt steinur.

© Marte Kjøren

Opp til Nestsøre var det artig klyveklatring via sørryggen. Til dels er det litt utfordrende da steinene er dekt med is, snø og våt mose. Men til slutt er vi oppe på Nestsøre, dagens første topp, og endelig er vi skikkelig i gang. Det går greit ned fra Nestsøre bare vi går forsiktig. Og så venter ryggen opp til Store Hellstugutinden (2346 moh). Ryggen er bratt og får oss til å puste og pese. Kl. 1356 er vi på Store Hellstugutinden og vi er begge veldig spente på hva slags syns som møter oss videre. Fra varden ser vi utfordringene som venter på rekke og rad. Eggen videre smalner av og er taggete, terrenget blir raskt mer alpint. Vi kler på oss klatreselene og tar oss raskt ned til første rappell, men trenger å ta en kort hjelperappell for å komme oss til der hvor bunken med gamle slynger ligger. Når føret er som det er har det ingen hensikt å være uforsiktig på eksponerte sva. Dermed blir det to rappeller på rappen da vi er redde for at tauet skal sette seg fast når vi drar igjennom tauet hvis vi tar hele etappen i en hel rappell, noe vi har for tradisjon å gjøre.

Les mer om turen på turdagboken.com