Svånåtindane (14.07.2017)

Det vær meldt flott vær på Dovrefjell og bestemte meg derfor for å prøve å bestige noen av toppene i området. Målet var å ta Svånåtindtraversen. Jeg hadde bestemt meg for å ta turen uten overnatting og var litt usikker på hvor lang tid det ville ta. Hadde derfor gitt meg selv tidsfrister på forskjellige punkter slik at jeg kunne snu eller lage andre planer etter hvert som dagen gikk.

Jeg tok den første bussen inn og ankom Snøheim ca. klokka 9, og begynte turen innover til foten av fjellet. Her var det ganske flatt, og jeg sparte tid med litt småjogging og rask gange. På veien inn så jeg at det var ganske hvitt på toppene og var ganske spent på forholdene.

© David Williams

Brukte litt over en time inn til vannet på 1500, hvor jeg krysset bekken. Var vanskelig å komme seg over uten å gå i vannet, men klarte å holde meg relativt tørr på beina. Herfra kom stigningen ganske brått på opp mot toppen. Da selve ryggen kom, ble jeg møtt med ganske mye snø. Det resulterte i en del kaving for å prøve å komme seg opp da noen plasser gikk snøen opp til over knærne. Hadde vært fint med et par staver eller lignende til hjelp her. Heldigvis var det gått feste for beina og aldri noen fare for å skli, selv om det var ganske tungt å komme seg opp. Med all snøen så ble det vanskelig noen steder å bedømme hvor skavlen over kanten begynte, så jeg holdt god avstand til den.

© David Williams

Toppen kom ganske brått på og plutselig flatet det seg ut. Veldig godt etter en tung bestigning! På veien opp var jeg ganske usikker på om jeg orket hele traversen da jeg så at det var en del snø på toppen også. Jeg ombestemte meg raskt da jeg merket at snøen var mye hardere her hvor sola ikke hadde tatt så mye og jeg tok fatt på veien videre. Det gikk ganske raskt ned langs flanken til litt nord for ryggen mot Bruri. Usikker på hvordan det er uten snøen, men der den holdt var det godt å gå.

© David Williams

Etter hvert ble det mer steinete med ca 30 cm snø innimellom. Dette gjorde at ting gikk mye seinere da det ble vanskelig å bestemme veivalg. Plutselig var den steinen du trodde var fast veldig vinglete, eller den snøen du trodde holdt et hull på en halv meter. Dette ble for det meste forholdene resten av traversen, og tror det hadde gått mye fortere med mindre snø. Tok meg en fin pause på Nørdre Svånåtinden før jeg gikk til punktet hvor jeg skulle gå ned. Her måtte jeg vurdere om jeg hadde nok tid til å komme meg ut til Store Langvasstinden, og med 5 timer til siste buss skulle gå bestemte jeg meg for å prøve å se hvordan forholdene var. Det gikk ganske raskt ut til Vestre Langvasstind og rett nord for den kom hammeren ganske brått på. Jeg hadde tatt med meg et lite tau i tilfelle jeg skulle ut. Etter å ha satt opp tauet og var klar for å komme meg ned så fant jeg ut at det var ganske isete rett der jeg skulle ut over kanten. Ettersom jeg var alene følte jeg meg ikke helt trygg, og bestemte meg for å droppe turen ut. Litt surt, men får ta toppen en annen gang! Jeg gikk tilbake til ryggen hvor jeg skulle ned og begynte nedstigningen.

© David Williams

Etter som jeg hadde ganske god tid, bestemte jeg meg for å gå sakte ned for å spare bein og unngå ulykker. Med all snøsmeltingen var det litt glatt noen steder så det var godt å ta det med ro. Klarte å gå meg litt fast på en klippe, men jeg gikk litt opp igjen og gikk langt til høyre så var det en fin vei ned. Lengre nede fant jeg en plass noen hadde rappellert ned en liten klippe. Dette gikk fint an å unngå ved bare å gå et par meter til høyre. Herfra var det greit ned den siste biten, bortsett fra noen løse steiner. Vell nede begynte den lange turen tilbake til Snøheim. Den føltes som om den aldri skulle ta slutt, men klarte å komme fram ca. en time før siste buss skulle dra. Ganske sliten, men fornøyd med turen!

© David Williams