Ettermiddagstur på Børingstinden (dimmetoppen) (05.10.2010)

© Alexander Skogvoll

I sammenheng med fjorten dagers jobb på Sørreisa, passet det seg godt å ta seg en liten ettermiddagstur etter arbeid. Etter et tidligere besøk i år, så jeg meg ut en topp som de lokale kaller "dimmetoppen". Dette skyldes en uhøytidelig dimmetest som de fleste vernepliktige gjennomfører ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa.

Etter en god middag i messa, springer jeg og bytter til mer praktiske turklær, og første hindring blir å krysse Skøelva uten å bli våt. Finner et lite treskilt uten skrift som peker i retning Børingstinden ved veien, og krysser fingrene for at den peker i en retning som det går ann å krysse elven. Det er ingen sti tegnet inn noe sted på kartet, og ingen merker i naturen som skulle tilsi at dette var den riktige veien. Uansett, finner noen sporadiske steiner i elva som jeg hopper uelegant mellom, og er heldigvis tørr på beina etter å ha krysset elva. Setter ivei mellom relativt lav og kortvokst bjørkeskog, og går i retning toppen hele veien. Utsikten blir naturligvis bedre til lengre jeg kommer opp, og utsikten mot Høggumpen (var der dagen i forveien) og andre topper blir merkbart bedre.

Går på hardt grunnet tidlig mørke, og middagen presser på et par ganger i de bratteste kneikene. På toppen er utsikten fantastisk, og det er egentlig veldig synd at mørket kommer så tidlig, for ellers hadde jeg vært flere dager på tur her oppe:) Appelsinen smaker godt på toppen, og jeg får ikke skrevet navnet mitt i toppboka siden den ligger å bader i 4 cm vann i boksen.

Kommer tilbake til leiren i tussmørke, og krysser elva i akkurat nok lys til å klare å se steinene.