Da var det på tide å teste kroppen litt igjen etter en usedvanlig seig forkjølelse. Riktignok hadde jeg rørt på meg noen uker allerede, men ikke på en skikkelig langtur. Målet for turen var 4 koller i området mellom Sirikjerke og Kyrfjell. Jeg kunne ha fått en kort og behagelig tur ut av det ved å kjøre Slettfjellsveien og parkere ved Fisketretjern. Men jeg var i humør for en lengre tur og parkerte ved MIF-hytta. Dermed sparte jeg også 60 kr i veiavgift på Sirikjerkeveien.
Det er rikt med stier i området, så turen mot Sirikjerke kan gås på mange måter. Jeg valgte å gå vestover, først i lysløypa, deretter på blåmerka sti retning Dammyr. Men jeg hadde ikke gått lenge på stien før jeg kom til et stikryss. Ved å ta sørover i dette stikrysset kom jeg først ned til vestenden av Bremsetjern, hvor jeg fikk se at beveren hadde holdt på med hogst og lagd seg en skikkelig demning. Deretter bar det opp igjen mot Hellesetra, hvor jeg bare krysset en skogsbilvei og fortsatte videre oppover lia retning Leitjern. Jeg kunne ha fulgt denne og kommet fram via Vestknabben men valgte heller, i et stikryss litt lenger oppe, å ta en sti retning Nebergdammene. Tidsmessig blir det nok hipp som happ hva man velger, men Nebergdammen er en idyllisk plass og ble valgt denne gangen også.
Det var ingen ved Nebergdammen da jeg kom dit. Når sant skal sies har jeg aldri sett folk her, men bålrester var det flere steder så det er nok bare tilfeldig. Jeg gikk over demningen i nordenden og fortsatte på sti mot Gosen. Stien her følger i store trekk skiløypa mot Fisketretjern, så jeg fulgte den helt til stien fra Vestknabben kom kryssende. Da ble det å følge denne stien i retning Sirikjerke.
Målet for turen var som sagt 4 koller nær Sirikjerke men det lå også et delmål om å komme seg til Kyrfjell også og få godskrevet et besøk der i «Ti på topp»-kampanjen til Bedriftsidretten i Buskerud. Den toppen lå på en liten avstikker nordover. Det har etter hvert blitt et ganske tydelig tråkk hele veien, så det gikk greit å finne fram. Utsikten fra toppen er noe av det beste dette skogområdet kan tilby. Alt fra Jonsknuten via Blefjell, Holtefjell, Norefjell og Finnemarka ligger foran en i klarsyn. I tillegg ser man rett ned i Eikerbygdene Mjøndalen, Krokstadelva og Hokksund.
Jeg gikk tilbake til stien mot Sirikjerke og fortsatte vestover et stykke til det dro av en sti nordover. Alle 4 toppene jeg skulle opp på ligger rundt denne stien, og de ligger ganske nær hverandre så oppgaven burde ikke ta for lang tid. Den første åsen, Smøråsen (618 moh.), var foruten å være turens høyeste også den jeg kom til først. Jeg hadde bare gått nordover på stien et par hundre meter før jeg hadde åsen på høyre side av meg. Da var det bare å gjøre en sving oppom og så komme seg videre. Etter ytterligere noen hundre meter på stien nordover hadde jeg Fjellstua (613 moh.) og Nordøst for Fjellstua (613 moh.) henholdsvis på venstre og høyre side av meg. Så da ble det et kvarter med «tindebestigning», og to topper til var sjekket ut. Ingen av de tre toppene jeg nylig hadde vært oppe på har noe særlig utsikt å snakke om, men et hogstfelt nedenfor Fjellstua gir litt av den utsikten man har på Kyrfjell.
Den siste toppen, Helvetesnuten (569 moh.), ligger litt lavere enn de andre, så det ble en behagelig tur i nedoverbakke mot denne. Herfra var det i alle fall tilløp til utsikt. Særlig mot Sirikjerkeplatået ser man godt.
Etter å ha stirret meg ferdig på utsikten fortsatte jeg på stien nordover helt til den kom fram til Slettfjellsveien. Derfra var det en rimelig lettgått strekning på 7 kilometer på skogsbilvei og blåmerka sti tilbake til MIF-hytta.
Hele turen var på drøyt 20 kilometer og ble unnagjort på 4 timer og 20 minutter.
User comments