Dronningruten i Vesterålen (03.07.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Nyksund (3m) |
|---|---|
| Endpoint | Stø (9m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 4h 44min |
| Distance | 11.0km |
| Vertical meters | 945m |
| GPS |
|
| Ascents | Finngamheia nordvest for (440m) | 03.07.2017 |
|---|---|---|
| Finngamheia (448m) | 03.07.2017 | |
| Kjølen (456m) | 03.07.2017 | |
| Kjølen sør for (446m) | 03.07.2017 | |
| Sørkulen (518m) | 03.07.2017 |
I Sonjas fotspor
Etter en god frokost la vi i vei langs anleggsveien til sørsiden av Nyken, hvor stien til Dronningruten starter. I dag skulle vi endelig gå denne berømte ruten som selveste dronning Sonja ble så begeistret for da hun gikk her for første gang i 1994. Navnet på ruten er oppkalt etter henne.
Langøya er Norges tredje største øy. Ved havgapet lengst nord på denne øyen ligger de to gamle fiskeværene, Nyksund og Stø. Mellom dem ligger flotte strender og høye fjell. Dronningruten er egentlig delt i to. En ferd over fjellet på 11 km og 900 høydemeter og en 5 kilometers rute i lavlandet langs kysten. Tilsammen danner de en rundtur i variert og vakker kystnatur. Rutene har blitt tatt i bruk lenge før dronningen gikk her, og til helt andre formål. Dette er gamle ferdselsveier for blant andre jordmødrene på Stø på vei til fødende i Nyksund. I dag er rutene godt merket og populær for tur-entusiaster såvel som utenlandske turister.
Vi fulgte stien oppover mot skaret til Mælen. Her hadde jeg gått dagen i forveien. Videre følger stien ned i et skar og videre opp mot fortoppen til Finngamheia. Fra dette skaret og videre oppover er det til dels bratt. Min mor kjente høydeskrekken komme, men kom kjapt over det. På et punkt hvor en må gjøre en travers, var det lagt ut tau som man kunne holde i. Ruten er derfor veldig godt tilrettelagt. Etter disse partiene er det stort sett slakt og behagelig terreng på resten av turen. Den norske turistforening skal ha stor takk for å gjort en solid jobb med merking av hele ruten.
Vi kom opp på platået og vandret opp på toppen nordvest for Finngamheia. Videre bortover var det så flatt og frodig at det nesten kunne vært et beiteområde her oppe. Utsikten til havet var direkte nydelig. Jeg forstod raskt hvorfor Sonja likte denne ruten så godt. Det er noe spesielt med naturen her.
Ruten går ikke via toppen av Finngamheia, så da resten av familien fulgte stien rundt toppen, løp jeg opp på den. Ned mot skaret til Sørkulen tok jeg en direktevariant fra toppen og kom inn igjen på stien hvor de andre var kommet. Vi gikk ned i skaret og videre oppover før vi tok av fra stien og fulgte vest-eggen opp til toppen av Sørkulen. Stien går ikke innom denne toppen heller, men runder den på nordvestsiden.
Vi var ikke de eneste som hadde valgt denne varianten. Det var tydelige tegn på at dette var et populært valg. Oppover her var det mye steinrøys og litt løst, På toppen av Sørkulen nøt vi utsikten og tok en kopp kaffe og litt mat før vi fortsatte nedover til stien mot Stø. Den neste var toppen sør for Kjølen. Jeg løp opp mens de andre fulgte stien videre nedenfor.
Så var det litt trasking videre på ryggen og deretter opp på Kjølen, som var siste topp på turen. Etter denne er det stort sett en lang og slak nedoverbakke mot Stø som gjenstår. Her vandrer du nedover mens du ser utover havet, grønne fjell og hvite strender langt nede. Vakker natur altså.
Stø er en koselig liten plass. Da vi kom ned hit, ringte vi til Anders, som driver en kafè i Nyksund. Han hadde sagt seg villig til å hente oss. Vi droppet vandringen langs stranden tilbake til Nyksund, da en venninne av min mor hadde sagt at dette var en veldig monoton og kjedelig marsj. Hesteskotraversen og Dronningruten over fjellet var fullført og det var dette vi ville oppleve.
Anders var en veldig hyggelig kar. Han tok oss med til kafeen sin hvor vi satt og pratet en stund mens vi tok en øl. Det viste seg at han også var en ivrig samler av gamle gjenstander. Disse hadde han brukt til å pynte opp kafeen. Han fortalte at dronning Sonja årlig besøkte Nyksund for å få et gjensyn med sin kjære rute over fjellet til Stø. Vi skjønte alle hvorfor. I tillegg til å gå en flott tur, var det heller ingen her ytterst i Vesterålen som brydde seg noe særlig om hvem hun var. Noe hun også virket å sette stor pris på. Dagen ble avsluttet med en deilig middag bestående av Boknafisk på en av restaurantene i Nyksund. Nord-Norges spesialrett. Neste dag skulle vi sette kursen mot Moskenes.
Kart
User comments