Bjørndalsnuten sør - høyest i Vindafjord (06.07.2017)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Tysseland (301m) |
|---|---|
| Endpoint | Gislehaug ved Fjellgardsvatnet (164m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 9h 39min |
| Distance | 20.8km |
| Vertical meters | 1,364m |
| GPS |
|
| Ascents | Bjørndalsnuten (1,016m) | 06.07.2017 14:38 |
|---|---|---|
| Bjørndalsnuten sør (1,015m) | 06.07.2017 14:45 | |
| Visits of other PBEs | Gislehaugen p-lomme (170m) | 06.07.2017 18:56 |
Etter to fine turer dagen i forveien til Børshovda og Emberlandsnipen i Sveio fortsatte vi sørover gjennom Haugesund til Karmøy der vi besøkte kystbyene Åkrehamn og Skudeneshavn. Så bar det innover i landet igjen til Vindafjord og overnatting i Vikedal for å være klar til tur neste dag til
Bjørndalsnuten Sør - kommunetoppen i Vindafjord
Vi hadde undersøkt rutevalget til toppen relativt grundig på forhånd, og valgte adkomst fra Tysseland. Denne ruten er noe lenger enn den vanlige adkomsten fra Fjellgardsvatnet i vest, men fordelen er at en starter noe høyere og kan følge god vei oppover mot Tysselandsstølen den første km opp til ca. 400 moh. Det er heller ingen potensielt vanskelige elvekrysninger langs denne ruten.
Tysseland - Risvatnet - Bjørndalsnuten fra elvedalen i sør
Vi hadde fått lov til å parkere på tunet på gården Tysseland, og var turklare litt etter kl 09. Skyet - lettskyet vær og fin temperatur for en fjelltur. Stistart fra veien der den begynner å dreie mot Tysselandsstølen. Stien er ikke veldig tydelig, men stort sett grei å følge. Innover mot Vindvollsvatnet og Risvatnet er stien godt vardet. Astrid hadde ikke helt dagen, og snudde ved nordenden av Vindvollvatnet. Bratt ned siste stykket mot Risvatnet. Stien var ryddet, men likevel gjengrodd, sleip og glatt og ikke helt lett å følge. Så fulgte en en besværlig etappe langs østsiden av det ca. 1 km lange Risvatnet. Stien går i vannkanten, opp og ned i ganske så kronglete terreng med adskillige trefall som hindret fremmarsjen. Dette var strevsomt og tok lang tid! Noe bedre ble det siste tredjedel av turen langs vannet der det er mindre bratt.
Fremme ved den koselige, rødmalte hytten Dyrali 515 moh etter 2t 45min. Her var det folk - en trivelig familie fra Stavanger som eier hytten hadde vært der noen dager, og skulle nå hjem. Matpause og hyggelig prat med familien som også ga meg gode råd om veivalget til Bjørndalsnuten.
Like SØ for hytten går det en liten, steinete bekk og på sørsiden av denne er det en bra tydelig sti som snor seg oppover i terrenget til et myrete område på ca. 600 moh. Herfra er det ingen veldefinert sti, men terrenget er greit og en kan unngå å bakse med einer- og bjørkekratt ved å holde et stykke fra bekken. Jeg kom litt for høyt opp ved Endegarane, men trakk etterhvert ned igjen mot elven og elveskaret på ca. 740 moh.
Oppe på en ny flate ca 800 moh er det satt opp endel varder som viser rett vei. Dalen smalner etterhvert gradvis av og ender i en steinur med kjempestore steinblokker som må forseres eller omgås. Jeg valgte å ta meg frem gjennom uren, men det hadde nok vært lettere å omgå uren mot høyre (sør).
Etter uren er det oppe gressbakke til åpent lende. Herfra er det flott, åpent og lettgått terreng videre nordover mot toppen.
Bjørndalsnuten
Gikk først til hovedtoppen i området Bjørndalsnuten 1016 som ligger i Etne kommune (Hordaland). Trig-punkt og delvis sammenrast varde på GPS 338761 6608716, litt forskjellig fra PB-koordinatene som er korrigerte.
Fortsatte langs ryggen sørover til Bjørndalsnuten Sør 1015 som ligger på kommunegrensen mellom Etne og Vindafjord. Liten varde, innrisset kors i fjellet og aluminiums grensemerke på GPS 338710 6608620, helt i samsvar med Kartverkets og PB sine koordinater.
Etter en kort pause var jeg klar for tilbaketuren. Var ikke spesielt motivert for retur langs Risvatnet. Da fristet det mere å gå ruten mot vest til Fjellgardsvatnet. Ringte derfor Astrid som var vel tilbake på Tysseland med spørsmål om hun kunne hente meg der, og slik ble det.
Retur ned Sørvestflanken og videre vestover til Fjellgardsvatnet
Fulgte nå kanten av Bjørndalsnuten ut mot de bratte partiene mot vest langs tydelig sti/sauesti.
Retur ned SSØ flanken så rimelig greit ut slik jeg hadde sett den fra oppturen, og jeg bestemte meg for denne noe kortere varianten nedover. Hadde lastet ned GPS-sporet til Bjarte Dyngjeland som gikk turen i august 2016, og fulgte stort sett dette, noe som gikk helt greit. Nede på ca. 850 moh var jeg ganske nær mitt eget spor fra turen opp. I ettertid burde jeg i hovedsak ha fulgt dette ned igjen også. Isteden prøvde jeg på en mer direkte linje langs elven. Dette gikk bra til å begynne med, men på siste del av nedstigningen kom jeg inn i et veldig bratt, vått og ekkelt terreng med tett bjørkeskog og sleipe skrenter. Strevde meg etterhvert tilbake mot stien jeg gikk opp, og derfra gikk det greit. Ikke følg nedoversporet mitt ned fra Endegarane!
Fra Dyrali-hytten fulgte jeg først rødmerking vestover, men mistet merkingen etter en stund og kom for langt mot høyre (nord). Terrenget var lettgått, så dette gjorde ikke så mye. Fordelen var at jeg kom frem til elven fra Risvatnet på et sted hvor det var fullstendig uproblematisk å krysse elven på noen steiner. Forsøkte så å finne igjen den rødmerket stien som er merket av på kartet, men fant den ikke før jeg var kommet et godt stykke vestover. Årsaken til dette var at stien er tegnet feil inn på kartet. Vestover fra elven fra Risvatnet går stien 180-200m lenger sør i forhold til det som vises på kartet. Godt å komme inn på sti igjen, og nå fulgte jeg denne resten av turen.
Fra det fine platået ca 550 moh fulgte en til dels meget bratt nedstigning 150-200 hm mot Sjurdsstølen. På GPS 336427 6606884 møtte den rødmerkete stien den andre stien som går lenger nord mot østsiden av Bjørndalsvatnet. Stien videre ned mot Gislehaugen p-lomme var tydelig nok, men noe strevsom i variabelt terreng med en god del våte og myrete partier. Vel fremme ved p-plassen på Gislehaugen sto Astrid tålmodig og ventet - tusen takk for det kjære konemor!
Etter å ha gått to forskjellige ruter til Bjørndalsnuten er konklusjonen at både avstand og tidsbruk er omtrent det samme fra Tysseland og Gislehaugen. Fordelen med adkomsten fra Tysseland er at en unngår elvekrysning over elven fra Risvatnet. Ulempen er et parti med ugrei sti langs sørøstsiden av Risvatnet. Ruten fra hytten Dyrali til toppen var grei både opp og ned. Ved å følge sporet opp unngår en så å si all "bushing" gjennom einer og bjørkekratt.
User comments