Etter å ha vært på Ombo og gått Bandåsen, kjørte vi til Gullingen for å overnatte, der fant vi ikke det vi lette etter og vi kjørte videre innover Blåsjøveien for å lete etter et sted å sove. Det fant vi på en p-lomme ved veien ved Sandsvatnet. Utsikten fra soveplassen var kjempefin!
Dagen etter hadde vi tenkt å ta det med ro, men så var det at Liv sa at vi kanskje kunne gå en liten tur siden vi først var her oppe i denne flotte fjellheimen og vi ikke turde å kjøre innover gjennom den tunnelen vi hadde hørt var så smal og trang, for å gå Hjelmelandstoppen. Vi var også slitne etter en dårlig natt, ikke pga bråk, men fordi kroppen ikke ville slappe av, men en Liten tur kunne vi jo gå. Det var her vi bommet litt da vi bestemte oss for å prøve Napen, som Liv fant litt om på nett, men leste for dårlig.
Kjørte inn til Osane ved enden av Sandsvatnet, en bratt grusvei med løs og skarp grus. Hvordan skulle vi komme oss opp igjen fra parkeringen med bobilen, uten å spinne eller punktere? Ja, ja den tid den sorg.
Tilbakeblikk til Sandsvatnet og parkering ved Osane der stien starter.
Vi fulgte skilting mot Napen opp langs et idyllisk vann, Botnavatnet, og en stor flott elv og kom opp til Steinsstølen. Videre på venstre side av Grunnavannet innover til enden av vatnet og over broen til den andre siden av vannet, mellom de to vannene. På veien innover mot broen, traff vi en dame, som sa at den korteste veien var å gå en annen sti opp til stølen Lånene, denne var tilbake i andre enden av vannet. Vi diskuterte litt oss i mellom, hun gikk mot den andre stien fordi en i følget hennes var godt kjent og skulle gå der, han var gått i forveien. Kristen og jeg endte opp med å følge merkingen og fulgte den stien vi var begynt på, til enden av vannet og jevnt oppover den merka stien på andre siden av vannet opp til Lånene. Der traff vi turfølget til damen vi traff, men ikke henne. Hun hadde hatt masse trøbbel med å finne den andre stien.
Se på bergene her. Artig, ser ut som noen har kuttet med kniv her og der. Isen har formet det.
Skremte opp en rypemor med 8-10 unger. Vanligvis flyr da rypen vekk et stykke fra oss og lokker på ungene sine, men denne rypen og maken hennes prøvde å angripe oss. De fløy rundt og rundt oss og skrek helt til vi var langt nok unna. Aldri sett slik oppførsel.
Fulgte stien oppover over noen snøflekker og opp den bratte ryggen til varden på NAPEN. Kjempeutsikt hele veien og for en utsikt fra toppen!!! Men dette var ikke toppen å gå denne dagen, det var ingen lett topp når en var sliten, men da vi var oppe, angret vi IKKE!
Til dere som skal på Hjelmeland sin topp, gå i år! Det er veldig lite snø i fjellene her!
På veien ned igjen gikk vi samme vei tilbake til lien nedenfor Lånene, der fulgte vi gamlestien (merket på vår GPS, men bare med svak merking ute i naturen). Vi var glad for at vi ikke fulgte hun damen tilbake og opp denne stien, da hun hadde strevd med å finne den etter hun krysset elven og bruket lang tid på det! Den går ned til elven, men elven er nok blitt større med tiden, så der stien forsvinner ut i elven og følger denne nedover, måtte vi krabbe opp på kampesteiner nedover til kryssningspunktet. Kunne gå nesten tørrskodd over, men måtte ut i vannet litt på slutten. Etter elvekryssningen gikk vi samme sti tilbake til bilen. (Vi kom opp veien uten å spinne og punktere). Fordi vi brukte mange timer på tur i dag, overnattet vi en natt til her oppe i denne flotte fjellheimen og badet i det iskalde vannet før vi fikk en lang og fin kveld i bilen.
Kommentarer