Tur til Monte Bondone med høyspent og "lynrask" retur (05.07.2017)

Written by Stigun GSM

Start point Le Viote 3 cime (1,570m)
Endpoint Samme (1,570m)
Characteristic Hillwalk
Duration 3h 06min
Distance 9.0km
Vertical meters 661m
GPS
Ascents Monte Bondone (2,180m) 05.07.2017

Etter fin uke ved Adriaterhavskysten og i Appenninnene hadde vi i dag kjørt tilbake til Gardasjøen Nord; nærmere bestemt Riva del Garda, etter endelig brukbare værmeldinger her nord. Fruen ville slappe av ved bassenget, mens rastløse meg ville kjøre en tur nordøstover og "kikke på" Monte Bondone; rekognosering, og kanskje noe mer.. Rimelig greit å finne fram via Arco, bra merking mot Monte Bondone, oppe på fjellplatået var det slutt på skogen og jeg ankom et senter med kafeer etc. Rett mot sør tre fjelltopper("3 cime") hvorav den lengst vekke til høyre øyensynlig var høyeste; Monte Cornetto. Jeg hadde lurt på om her var sti opp til fjellet, noe de ikke visste noe om på hotellet; men gledelig nok godt synlig sti oppover langs nordvestryggen mot Cornetto. Og det så ikke engang langt ut! Jeg var ikke sen om å bestemme meg for en rask ettermiddagstur, hadde hatt nok av bomturer på denne ferien allerede.. Etter kryssing av skogholt og beitemarkområde gikk den lettgåtte stien videre sørover/oppover nordryggen i flott vegetasjon, lenger oppe nesten dominert av bl.a. azalea. Over tregrensen vakker gresseng. Dessverre hadde det lagt seg skyer rundt toppen; skulle også denne turen "koke bort" i dårlig sikt eller det som verre var?
Lenger oppe klarnet det heldigvis opp, og håpet om utsikt steg i takt med oppklarningen.

Oppklarning. Liten fortopp forsynt med trapper på øvre del av nordvestryggen. Monte Bondone/Cornetto bak.
Oppklarning. Liten fortopp forsynt med trapper på øvre del av nordvestryggen. Monte Bondone/Cornetto bak.

Snart var jeg oppe ved den markerte toppkronen, som hadde bratte steile sider mot nord, men grei atkomst fra sørvest og sør.
Toppkrone Cornetto fra nordvest
Toppkrone Cornetto fra nordvest

Fulgte en sti som gikk forbi toppen i sørøstlig retning, men korrigerte meg raskt og var snart oppe på toppen, etter halvannen times gange. Flott utsikt mot de 2 nabotoppene i nordøst, mot dalføret som strekker seg nordøstover fra nordenden av Gardasjøen, og særlig mot øst, hvor jeg kunne se rekken av trailere på A22 til og fra Brennerpasset langt, langt der nede. Kunne lese av teksten på toppkorset at det hadde blitt gjenreist noen år tilbake etter å ha vært ødelagt av en eller annen grunn(ikke veldig stø i italiensk..)
Fra definitivt høyeste punkt mot toppkors. Autostrada A22 Modena-Brennero laaangt nede i dalen nær Trento.
Fra definitivt høyeste punkt mot toppkors. Autostrada A22 Modena-Brennero laaangt nede i dalen nær Trento.
Mot de 2 andre lavere "3 cime" i nordøst
Mot de 2 andre lavere "3 cime" i nordøst

Sendte diverse snaps og tok bilder i det noe disige solskinnet på toppen og tok ikke særlig notis av fjern rullende torden. Kunne se mørke skyer i nordvest, hadde de tenkt seg hitover, mon tro?
Tilbakeblikk over ruten opp; start ca midt i bildet, den for en stor del gresskledde nordryggen synlig nede/venstre
Tilbakeblikk over ruten opp; start ca midt i bildet, den for en stor del gresskledde nordryggen synlig nede/venstre

Etter hvert kom tordenskrallene nærmere, men fortsatt fin sol. Valgte nå å starte returen, innså jeg hadde et stykke vei på en relativt eksponert rygg nesten hele veien ned til bilen. Tok det med ro i begynnelsen, tok flere fotos, men etterhvert ble det helt tydelig at tordenværet nesten umerkelig hadde kommet mye nærmere. Tenkte på familien med de to små barna som jeg hadde sett og hørt hadde gått på nabotoppen, håpet de tok fornuften fangen..I tillegg kom 2 unge menn gående oppover i retning Cornetto(!) Begynte nå å småjogge, etterhvert fortere, og beveget meg nå ganske raskt nedover. Da jeg hadde ca 1/2 km igjen av nordryggen kom de første store regndråpene, og tordenskrallene var nå skarpere og mye nærmere.

Trøbbel i anmarsj....
Trøbbel i anmarsj....

Idet jeg var nede fra ryggen og skulle krysse jordet rett før skogholtet, så jeg lynet slå ned noen hundre meter lenger framme(var sikker lengre borte, men virket ganske så nærme..). Jeg spurtet nå over til skogholtet idet det begynte å styrtregne, satset på å ha nok flaks til at lynene ikke ville velge akkurat det grantreet av et par tusen hvor jeg oppholdt meg. Fant meg laveste punkt i skogholtet på ennå relativt tørr granbar, i best mulig avstand fra trestammer; regnet med at tørr granbarskogbunn ledet elektrisitet dårligere enn vannholdige trestammer. Her ble jeg stående i over en halvtime mens skarpe tordenskrall gjallet og stadige lynglimt lyste opp den mørke skogen. Søkkvåt ble jeg. Våget ikke å løpe siste 400 metrene over eksponert mark til parkeringsplassen, og valgte å vente til jeg talte minst 8-10 sekunder mellom lyn og torden. Tenkte på den lille familien oppe i fjellene, håpet de hadde funnet ly, hørtes ut som uværet raste godt fra seg oppe mot 3 Cime. Omsider "krøp" jeg fram fra mitt tvilsomme ly, og kunne se lysning i nordvest; uværet hadde endelig reist videre. Nydelig utsyn mot en lav kveldssol og Dolomitter på kjøreturen tilbake mot Riva del Garda..
"Etter stormen"...
"Etter stormen"...

Flott, kort og lett tur til en høyprominent markert topp som anbefales alle fjellinteresserte som måtte befinne seg i denne naturskjønne delen av de sørlige alper.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.