Det begynner etter hvert å bli få topper igjen i min jakt på kommunetopper i Buskerud. Og de som gjenstår ligger stadig lengre unna. Den nærmeste nå er Jøranfisen/Gyranfisen i Ringerike. Dit var det på tide å dra nå.
Jøranfisen ligger på Vikerfjell, helt nord i Ringerike, ved foten av Valdres og Vassfaret. Jeg kjørte opp til Hønefoss og så retning Fagernes før jeg tok av hovedveien ved sørenden av Sperillen og fortsatte nordover på vestsiden av denne til et veiskilt pekte mot Vikerkoia. Jeg kjørte dit. Skjønt jeg kom ikke helt fram til Vikerkoia, men til en parkeringsplass like ved. Herfra går det sti sydover til Vikerkoia og nordover til Jøranfisen. Jeg tok stien nordover og fulgte denne gjennom et skog- og myrpreget område. Stigningen begynte ganske snart, og etter en halvtimes gange var jeg på snaufjellet. Jeg fortsatte et stykke på stien til jeg så Jøranfisen reise seg majestetisk på sørsiden. Østsiden virket bratt, men ikke umulig å komme seg opp, så jeg ruslet bort og begynte å speide etter en vei opp. Jeg kunne heldigvis følge et vegetasjonsbelte opp skråningen mot slakere underlag ved toppen. Pusten gikk i ett, men det gikk greit å komme seg opp den bratteste skråninga. Deretter var det bare slak stigning mot toppen og varden der.
Utsikten fra toppen var storveis i alle retninger. I klarvær skal man kunne se Jotunheimen herfra, men i dag var det litt for disig til at det lot seg gjøre. Jeg fotograferte litt, og siden sola var framme bestemte jeg meg for å ta livet litt med ro i lyngen. Jeg slo meg ned, men måtte raskt gi opp prosjektet på grunn av insektplagen. Vinden som har fulgt meg på fjellet tidligere i sommer var nå borte, og da så jo naturligvis mygg og fluer sitt snitt til å briljere. Jeg pakket sammen utstyret mitt og kom meg av gårde.
Sydover på toppryggen går det en sti, og siden den gikk i retning av bilveien og parkeringsplassen fulgte jeg denne nedover helt fram til bilveien. Nede på veien ser jeg at her er det skilt som peker mot Svarttjernskollen opp den stien jeg nettopp kom ned. Jeg blir plutselig litt usikker på hvor jeg har vært og finner fram kartet. Da ser jeg at jeg ikke har vært på Jøranfisen i det hele tatt, men på toppen rett øst for denne. Lett ergerlig på meg selv står jeg og lurer på hva jeg skal gjøre. Valget står mellom å gå tilbake igjen og opp på riktig topp, eller å bare kalle det en tur og komme tilbake en annen gang for å fullføre jobben. Siden det hadde blitt langt ut på dagen valgte jeg det siste. Jeg satte meg i bilen vel vitende om at jeg ville komme tilbake om ikke så lenge.
Fotturen var på fem og en halv kilometer og varte snaut to timer
User comments