Roan (24.06.2017)  

Telemark pf> 500m

Etter Fagerliheii rulla jeg det ganske korte stykket bort til Roan. På veien, ved Vrådal, tok jeg Roholtfjella i nærmere øyensyn, mektig og spennende stykke fjellmassiv som er verdt en hel helg med telt noe seinere.
Godt skiltet avkjøring til Roan og videre opp til p-plass.
En gjøk gaulet ved ankomst mens jeg pakket sekken. Fylte vann i lifestraw-flaska og tuslet opp nye lier. Flott merket sti gjennom torvmyrpartier og furuskog. Flere rødstjerter sang oppetter lia her. Etterhvert kom jeg til tregrensa hvor vestavinden gjorde seg bekjent. Bra trøkk i de kraftigste vindrøyene. Tok på meg jakka. Lettere uvær kunne ses over Valleheiene. Men ikke ei flue eller annen innpåsliten liten krabat i sikte :-)
Valgte å gå opp bratta til Smånutane, noe som skulle vise seg å bli vanskelig på grunn av mange glatte og utsatte sildrepartier. Her måtte man være forsiktig, men fant etterhvert en grei klyvevei opp i fortrinnsvis lyng og på tørr stein. Veldig flott oppe ved Smånutane med glimrende utsikt mot vest. Kameraet ble plukket fram.
Mat og kaffepause i le av vinden bak den høyeste av Smånutane.
Rigga meg til en stressless og sløva betraktelig mens jeg lyttet til vinden og en sporadisk ringtrost. Gode stunder!
Videre opp til Roan hvor jeg møtte på to utenlandske turgåere.
Regnværet fra vest nærmet seg raskt, så jeg valgte å gå rolig ned med kameraet i labben.
Vinden hadde også dratt seg til et par hakk. Da jeg rundet en liten knaus kom det en skikkelig vindrøye som tok tak i sekk og mann og dro meg ut av balanse. Og ned knausen bar det. Med "utsøkt" og "finslepen" teknikk fikk jeg kontrollert den korte og raske nedstigningen fra knausen.
Ikke spesielt farlig, men en liten aha-opplevelse å ta med seg.
Kameraet ble puttet i sekken og turen videre ned gjennom myrliene gikk raskt.
Noen bilder fra Smånutane og Roan: