Fagerliheii (24.06.2017)  

Telemark pf> 500m

Sto opp i otta og kjørte oppover uten å møte en eneste bil på veiene.
Herlig å ha veien for seg sjøl. Parkerte på p-lomme litt over åtte i vindstilla og ble møtt av den altfor velkjente knotten. Snart var jeg og bilen omringet. Fikk tatt på litt myggspray som hjalp umiddelbart. Låste bilen med et ukjent antall knott inni og tuslet avgårde.
Fant raskt merket stistart. Fortsatt litt vått i lyngen etter gårsdagens regnvær.
Mye sildresva oppover med svart mose/lav som jeg prøvde å unngå, da den var svært glatt å gå på. Greit merket sti gjennom svaterreng og furuskog. Ganske raskt oppunder postkassetoppen der jeg brakk av og kløyv opp siste bratta. Vel oppe på peip det plutselig rundt beina mine og et kull med lirypekyllinger pila avgårde bare en meter fra meg. Mor og trolig far kom raskt til unnsetning og slepte vingene etter seg, som om de var skadet, noen meter fra meg for å avlede oppmerksomheten min fra kyllingene. Finurlig og rimelig effektiv strategi som hønsefuglene har for å beskytte ungene sine fra predatorer. Ikke første gangen jeg opplever dette, men like artig å skue hver eneste gang! Etter at kyllinger og foreldre forsvant raskt under et tett kjerr gikk jeg videre uten å forstyrre de mer. Ikke lange biten bort til hovedtoppen.
Fint topplatå med mange små dammer og fin utsikt. Roholtfjella og Hægefjell står seg flott ut her oppe ifra. Tuslet en liten runde med kameraet, men altfor skarpt lys til at bildene blir noe av.
En ganske tillitsfull heilo peip sine ødslige toner fra et idyllisk lite myrområde med en liten dam i midten og Roholtfjella kneisende i bakgrunnen. Passende tidspunkt å ta en kort rast og nyte synet.
Videre ned samme vei i sol og lett vind.
Mange av de glatte svaene var nå tørket opp og turen ned gikk smertefritt og ganske raskt.