Sirikjerke (17.06.2017)
Written by Stigun
Start point | Sirikjerke p-lomme (512m) |
---|---|
Endpoint | Samme (512m) |
Characteristic | Hike |
Duration | 1h 01min |
Distance | 2.3km |
Vertical meters | 142m |
GPS |
Ascents | Sirikjerke (635m) | 17.06.2017 |
---|---|---|
Visits of other PBEs | Sirikjerke parkeringslomme (512m) | 17.06.2017 |
Etter oppdrag i hovedstaden tidligere på dagen heldigvis tid til tur denne flotte sommerdagen (på Østlandet). I ny miljøvennlig bil til Vestfossen og herfra opp Sirikjerkeveien bomveg.
Hadde valgt denne turen ikke bare av rent turmessige hensyn, men like mye fordi jeg flere ganger tidligere hadde vært på tur litt lenger vest i samme åsmassiv hvor jeg hadde funnet flere eksklusive orkideer(bl.a. rød skogfrue og flueblomst) og håpet, i overkant optimistisk kanskje; å finne noen på veien, og tidpunktet passet også bra for blomstring. Og ganske riktig var det rett type habitat i et stykke oppover; umiskjennelig kalkstein som disse orkideene foretrekker.
Men, ved ankomst P-lomme Sirikjerke var her triviell blåbærskog, og berggrunnen var slett ikke kalkstein, men sannsynlig eruptivbergarter tilhørende Oslofeltet. Jaja, fikk ha et rent turperspektiv i stedet. Og turen var fin den; øverst oppe var det glissen skog, og toppen var en vegetasjonløs bergnabb med tilhørende fri utsikt i alle retninger, nokså ulikt svært mange andre toppunkter på Østlandet som man også i tillegg gjerne må lete etter, og hvor utsikten stort sett er begrenset til et max tosifret antall meter; inn i mere; skau...
Hadde valgt denne turen ikke bare av rent turmessige hensyn, men like mye fordi jeg flere ganger tidligere hadde vært på tur litt lenger vest i samme åsmassiv hvor jeg hadde funnet flere eksklusive orkideer(bl.a. rød skogfrue og flueblomst) og håpet, i overkant optimistisk kanskje; å finne noen på veien, og tidpunktet passet også bra for blomstring. Og ganske riktig var det rett type habitat i et stykke oppover; umiskjennelig kalkstein som disse orkideene foretrekker.
Men, ved ankomst P-lomme Sirikjerke var her triviell blåbærskog, og berggrunnen var slett ikke kalkstein, men sannsynlig eruptivbergarter tilhørende Oslofeltet. Jaja, fikk ha et rent turperspektiv i stedet. Og turen var fin den; øverst oppe var det glissen skog, og toppen var en vegetasjonløs bergnabb med tilhørende fri utsikt i alle retninger, nokså ulikt svært mange andre toppunkter på Østlandet som man også i tillegg gjerne må lete etter, og hvor utsikten stort sett er begrenset til et max tosifret antall meter; inn i mere; skau...
Varmt og fint, og drøyt syv timer etter frokost smakte det god med matpakke på solvarmet berg og mild bris fra sørvest.
User comments