Porten - natt-tur, solo, i trangt værvindu (11.06.2017)  

© Per Morten Brusveen

Denne turen ja. Snakker om gjennomføringsevne og -vilje. Suksess uten like. Reiste opp kvelden før, sov i bilen, stod opp 0230, traff perfekt på spådd værvindu, gjorde turen på 5 timer 20 minutt inkl Galdhøpiggen, ned sommerskisenteret før åpnet, telemarksvinger på nypreppa stuegulv i ensom majestet, spiste frokost i bilen hjem etter turen, rakk bursdagsfeiring med vesla. Høy på meg sjøl fåsds!

Dette var kjapt oppsummert det jeg følte i endorfinrus rett etter turen. Skal sies at turen var planlagt lenge, som Fjellsportgruppetur i lokale turistforeninga. Så når turen ble avlyst pga ganske så dårlig værmelding, var det en aldri så liten nedtur. Yr spådde inne i all vinden og nedbøren et lite vindu med finvær mellom kl 03 og 10 søndag. Da var det bare å legge alle turvaner og standard opplegg til side. Hvorfor ikke bare starte med ekstrem alpinstart? Det er jo lyst hele døgnet.

Skal sies at en ting til måtte på plass. Jeg gjorde turen alene. Over bre. Det er ikke alle som liker like godt. Mange vil si dette er idioti, og om jeg ikke er direkte enig i det, forstår jeg. Gikk flere runder med meg sjøl. Sjekket med litt forskjellige folk som har gått turen før for tips. Og hadde noenlunde god oversikt på hvor evt farligheter kunne være ved tidligere observasjoner. Tur ble det, og vurderinger underveis understøttet mitt valg med å gå fram med turen.

© Per Morten Brusveen

© Per Morten Brusveen

Rute og observasjoner:
Fulgte taulagsløypa over Styggebreen og holdt meg på breens mest konkave opp i retning Portpiggen. Veldig gode snøforhold, breen virket godt fylt igjen og dekket med solid snø. Snøflanke nesten helt opp til toppen av Portpiggen. Forholdene ned Porten var svært bra. Lå snø i hele renna, myk så fint fotfeste. Brukte ikke stegjern. Kunne nærmest spasere, forlengs, avslappet helt ned. Over Storjuvbreen samme forhold som Styggebreen. Lettgått. Rundet rundt breens mest konvekse parti i tilfelle sprekker her. Gikk i "land" der nordvestryggen fra Storjuvtinden dukker ned i breen. Hadde plan om å gå fram til Illåbandet for tryggeste rute, men det virket fint å gå her. Og det var det. De kjente bregleppene og -sprekkene opp mot vestflanken så jeg ikke noe til, men den skulle jeg uansett holde meg unna. Gikk opp i snø tll skardet mellom Storjuvtinden og Ymelstinden. Veldig grei skruing. Samme med å følge ryggen bort til Ymelstinden. Klyvepunktet opp til denne var veldig grei. Først ut i siden til venstre, litt luftig, men trygt og fint og ta seg opp. Så ut i en renne til høyre, uten vanskeligheter og raskt oppe på toppen. Klyvepunkt opp til Storjuvtinden var ganske mer utfordrende. Mulig jeg bommet litt her, følte nærmest det var klatring. Når jeg tenker at jeg burde snu for å finne en bedre vei, men kommer fram til at det blir verre og farligere å gå ned igjen, er det ganske bratt. Uansett, omgåelsen lenger ned i flanken tll venstre er et godt alternativ. Tok denne tilbake igjen.