Fikk telefon på mandag kveld at båten jeg skulle ta opp til Jan Mayen neste dag hadde blitt ett døgn forsinket pga motortrøbbel. Flybillettene opp til Harstad var ikke mulige å endre, men heldigvis finnes det noen ubestegne kommunetoppen i nærheten av Harstad. Fikk veldig dårlig tid til planlegging da flyet gikk tidlig om morgenen, men fant ut at Snøkolla kunne være ett godt valg, da det fremdeles er mye snø i vesterålen og den er relativt lav og ligger ut mot storhavet. Fra Sortland kjørte jeg rv 820 mot Bø tror jeg det var skiltet. Ved Strand tok jeg rv 821 mot Myre. Like før Steinland parkerte jeg på en rasteplass på venstre side av veien Steinland turparkering. Gikk ett lite stykke langs veien retning Steinland før jeg gikk ut i terrenget og begynte å gå oppover terrenget. Ingen sti å se, men ett strømgjerde gav litt utfording, hadde lest på osten sin rapport at det var strøm i det da, og det hadde jeg ikke lyst til å teste om fremdeles stemte så prøvde å finne ett sted å komme over eller under, det var ganske høyt så ikke så lett å komme over når man ikke har lange bein, men greide å krype under. Siden jeg hadde fått dårlig tid til å forberede meg så hadde jeg ikke fått printet ut hverken kart eller turbeskrivelse. Var veldig greit terreng å gå i oppover selv om det ikke var noen sti å se. Jeg synes å huske å ha lest og sett på kartet at stien gikk opp nordryggen så da jeg fant det jeg trodde var stien fulgte jeg den vestover, men det viste seg å bare være ett tråkk som forsvant og ikke førte til vardet vei opp videre, men jeg kom meg opp på ryggen her også selv om det var litt kronglete, og desidert ikke beste vei. Litt lenger opp på ryggen kom jeg over stien som jeg fulgte oppover. Ble etterhvert snøfelt som måtte krysses og kom så til en veldig bratt snøklett skråning, kanskje her det ligger ut tau? Det var i såfall godt gjemt under snøen. Måtte sparke spor for å komme meg opp, var veldig bratt og måtte bruke hendene også for å komme seg opp, men heldigvis ingen problem å få sparke gode spor til føttene så jeg kom meg opp. Ble etterhvert mer og mer snø og mindre og mindre barmark til det ble bare snø siste biten. Vardene hadde smeltet frem og på toppen var også ei postkasse med ett kodeark i. Kjempefin utsikt over Vesterålen fra toppen. Ble ett kort opphold før jeg satte kursen ned igjen og da fulgte jeg stien ned til fjellbjørkeskogen der jeg mistet den. Anbefaler å følge tracket mitt ned og ikke opp for det var mye bedre å følge stien. Siste biten var det bare å gå i terrenget ned til gjerdet som jeg kom meg velberget over også denne gangen og så følge veien tilbake til bilen igjen.
User comments