Leirhøe og tre andre topper (05.06.2017)  

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Jeg og Sunniva og pappa kjørte fra Skrautvål klokka sju om morran til Lom og Spiterstulen. Her møtte vi Anne og Jørn. Det var litt kaldt og blåsete vær. Til og med bittelitt regn, men håpet det skulle bli bedre.

Først gikk vi til Hellstuguhaugen. Pappa fortalte at det var den første toppen jeg gikk til helt på egenhånd, for nesten 9 år siden. Så fortsatte vi bort til en elv, og over denne før monsterbakken begynte. Pappa og Jørn sa at det var en veldig lange bakke vi måtte ta og dele opp i mange små etapper.

Nå kom det litt sol og sånn, så det blei egentlig ganske fint. Vi hadde en del drikke og munngodtpauser og kom høyere og høyere opp på fjellet. Vi så nesten Kyrkja og Galdhøpiggen, men bare nesten på grunn av noen skyer.

Da vi kom veldig høyt, sånn nesten 2000 meter eller sånt, ble det plutselig slutt på det fine være. Det kom skyer og snart var vi inne i en sky slik at det blei tåke. Nå var det ingen som trodde det skulle bli fint på toppen. Men jeg og Sunniva hadde litt overskudd og prøvde å stå på henda i snøen mens vi gikk oppover.

Det blei mer og mer snø, nesten som vinter enda det var juni. Vi så nesten ingenting og det føltes som en evighet til toppen. Jørn sa det var 1000 meter igjen. Litt senere sa han 600 meter igjen. Men så skjedde det noe som gjorde at vi glemte at det tok lang tid. Først kom det litt sol gjennom skyen og så plutselig noen hull i skyene, og litt mer sol og så enda flere hull. Og da vi kom bort til varden forsvant alle skyene og vi hadde superduper utsikt.
Vi tok mange bilder og laget litt reklamebilde for Caprisundrikke. Pappa tok tullebilder av Jørn, for det er noe av det morsomste Jørn vet.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Men det var litt kald vind, så vi kunne ikke ta pausen på toppen, så vi fant frem rompeakebrettene og gikk videre. Litt nedi bakken oppdaget pappa en stor bresprekk så vi måtte gå litt sidelengs, men den var over alt, så da akte pappa på rompa over og sa at vi skulle ake også. Vi syntes det hørtes skummelt ut og akte så fort at vi bare så vidt klarte å stoppe. Pappa sa det bare var en liten sprekk og at det ikke var farlig. Vi måtte gå rundt en liten sprekk til før vi kunne ake en lang bakke.

Så kom vi til en plass hvor vi hadde pause. Vi laget varmt vann og så spiste vi nudler. Det smakte veldig godt. Etterpå gikk vi videre til en tulletopp som lå like ved siden av.

Tiden gikk veldig fort, men siden vi var like ved to andre topper gikk Jørn og Anne med meg på de to mens Sunniva og pappa slappet litt av og akte noen ganger i en snøbakke.
Det hadde blitt litt dårlig vær igjen, men på vei nedover kom det litt mer sol og vi akte på nesten alle snøflekkene som gikk an, selv om noen var veldig smale og små. Så vi kom nedover fortere enn de voksne. Vi tok også noen hoppebilder.

Tilbake gikk det ganske fort og vipps var vi på Spiterstulen. Det var veldig deilig å skifte klær og så reiste vi til Lom for å spise, men jeg og Sunniva var nesten for slitne til å orke mye mat.

Tusen takk for turen Sunniva, Jørn og Anne! Den var fin!

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

(Mange) flere bilder