Kalvgjeltinden (26.12.2015)

Romsjulstur i regi av @j_snorre. Jeg hadde med meg de gamle K2 Maiden´AK-skiene med Marker Duke-bindinger hjem til jul av en eller annen grunn. Med de tilhørende Salomon Ghost-skoene snakker vi fort 5-6 kg pr. fot, så Jørn foreslo at jeg skulle se om jeg fikk tråkket meg inn i rando-skoene til hans far, så kunne jeg låne et par ski av Jørn. Sånn ble det også. Vurderte å kutte av meg storetærne de første fem-seks minuttene, for skoene var trange, men etterhvert gikk følelsen over i en behagelig nummenhet som varte omtrent til tærne våknet opp igjen på Åfarnes-kaia noen timer senere. Da tok tærne en styggjævlig hevn. Men - nok om det.

Vi var plenty av folk i følget, så sporet ble brøytet av de spreke, og tempoet var behagelig for en avdanket slappfis som meg. Jørn hadde også betrodd meg med de splitter nye Dynastar Mythic-skiene sine, så det passet bra at føret var 1 meter florlett pudder rett på steinura..

Oppturen gikk greit - surt og grått vær. På toppen bestemte vi oss for å renne rett ned midtrenna. Jeg hadde bra med skidager i beina fra sesongen før, så selv om dette var debut for året skulle jeg pinadø klinke til og vise at jeg også kunne kjøre aggresivt. Men - jeg fikk ikke skiene til å funke. Ingen støtte i skoene og ramla på ræva i annen hver sving. Etterhvert skjønte jeg at randosko i "gå-modus" ikke funker bra for brattkjøring. Fikk lokalisert bryteren på skoene og da gikk alt hakket bedre. Kjørte deretter ytterst forsiktig ned mot Vistdalen. Føret var best når vi kom oss ned i vegetasjonen og faktisk kunne trykke litt på i svingene. Havna langt oppi dalen og måtte stake oss ned til broen over elva. Her var det delvis åpne bekkefar enda, og undertegnede klarte selvsagt å væte ut fellene noe som gjorde returene til en klabbete affære.

Alt i alt var det som vanlig dritgøy på tur og selskapet var også upåklagelig!