Romsdalssamlinga 2017 (25.05.2017)
Written by kobbenes (Kristian Starheim)
Ascents | Alnestinden (1,663m) | 25.05.2017 |
---|---|---|
Visits of other PBEs | Hornaksla (100m) | 25.05.2017 |
Mjelva camping (60m) | 25.05.2017 | |
Mjelvasteinen (60m) | 25.05.2017 |
Det er vår, langhelg, og på tide med det som nesten har blitt ein tradisjon, nemlig Romsdalssamling! Vi ymtar frampå om at Åndalsnes er Noregs Chamonix - Åndalsnix altså. Hehe.
Eg har masa om pilegrimsferden heile vinteren, men det var ikkje før våre venners venner som vi var på Gjevilvasshytta med i vinterferien tok affære at det vart kjøt på dei luftige tankane. Vi var fire familiar med stort og smått som booka oss inn på Mjelva camping.
Kona skulle jobbe Fredagen, så Eskil bestilte togbilettar nedover torsdags morgen.
Torsdag
Svært lavt skydekke over Åndalsnix. Ein noko utfordrande start.
Fredag
Dritværet fortsette, og det var tendensar til brakkesjuke i campinghytta. Pow-wow mellom dei voksne. Intens studering av Yr, er det eit solgløtt på ettermiddagen? Kanskje, spørs korleis ein held mobilen? Nei, ja? Nei. Vel, det letta faktisk etter kvart, og på kvelden vart det faktisk grillvær. Kona kom nedover på kvelden.
Laurdag
Etter to dagar med dritvær var det i dag knallmeldingar - dvs i dag skulle ALT skje og alle skulle få lufte seg. Arbeidsfordelinga fulgte ei tilnerma total kjønnsdeling: hoene gikk på Alnestind om morgenen, medan hannane passa ungar. Her vart det cragging på Mjelvasteinen, og eg fekk meg ei runde med buldring medan Eskil zzzz. Då damerne kom tilbake hoppa vi i bilen og besteig same topp. Deilig slusjkøyring - alt regnet var gløymt.
Søndag
I dag fikk eg og Andreas kæssja litt ut for barneinnsatsen, og lufta kilesettet. Målet var Hornaksla, der ingen av oss har klatra før. Sidan det var avreisedag og litt blanda meldingar (og ikkje minst grunna den legendariske sandbagginga på Hornaksla (sandbagging er klatrejargong for undergradering av ruter, rett og slett å gi ruter ei enklare grad enn dei bør ha, noko som gir ubehagelige overraskingar) gikk vi for superklassikaren Ingrid Espelid, 3 taulender og grad 5. Dette var skikkelig kræmklatring, delikate moves i eit nydelig dieder. Etter 2 timar var vi på toppen av ruta, og det var reine tensing-stemninga i laget.
Deretter gikk vi løpande ned rampa til bakkenivå. Det var ikkje spesielt krevjande terreng, og den mest eksponerte delen hadde hengt opp eit tau ein kunne klippe seg innpå, men vi heldt oss på den sikre sida. HMS.
Alt i alt vart dette ei knallhelg tross ein litt treig start! Takk for ei fin helg!
User comments