Endelig tilbake på Blefjell. Et lite tilbakeblikk på bilder fra siste tur i dette området kan tyde på at det er 18 år eller lenger siden forrige gang. Nå som da, var det Nordstul i sydenden av Blefjell som var startsted. Denne gangen var det Flesebekkble, litt lenger nord på Blefjell som var målet. Flesebekkble er med sine 1270 moh. det høyeste fjellet i Flesberg. Dermed er det et obligatorisk turmål i min «21 topper»-kampanje.
Turistforeningen har merket løype fra Nordstul, og den går nordover langs Numedalen til den blir en del av stisystemet på Hardangervidda. Jeg skulle nå ikke så langt, men klokka var kommet seg godt ut på formiddagen så det var greit å få kommet i gang. Man starter turen nede i granskogen, går langs nordsiden av Nordstulvannet før stien svinger nordover og begynner å stige.
Høydemetrene blir raskt tilbakelagt allerede fra starten av, og det er ikke mange kilometerne gått før man er på snaufjellet. Etter å ha lagt trærne bak meg, eller rettere sagt under meg, kom jeg til et stikryss hvor jeg hadde en valgmulighet. Jeg kunne gå videre via Sigridsbu eller så kunne jeg gå via Langedalen. Turen om Sigridsbu er litt lenger, men ikke lenger enn at jeg nok hadde tatt den runden om jeg ikke hadde vært på Sigridsbu tidligere. Da ble det Langedalen for meg denne gangen.
Det går relativt bratt opp Langedalen, men etter 1,5 kilometer er man oppe. Da er man også rett i nærheten av Bletoppen, som med sine 1342 moh. er det høyeste punktet på Blefjell. Jeg har vært der før, men tok den lille ekstra veien oppom denne gangen også. Det er et fantastisk rundskue oppe på toppen, med Gaustatoppen som det mest soleklare blikkfanget. 1time og 30 minutter hadde turen tatt fra bilen og opp på Bletoppen
Jeg kom meg ned på merket sti igjen og fortsatte turen nordover. Her oppe på drøyt 1200 moh. var det faktisk en del snø ennå, så det ble noen snøfonner som måtte forseres. Det var ikke noe stort problem men et gjennomtråkk i ny og ne ble det. Og støvelskaftene fungerte som trakter og fanget nok snø til at jeg ble god og blaut på beina. Men det var strålende vær og varmt så fuktigheten på beina ble aldri noe problem. Det var faktisk så varmt at dersom jeg ikke hadde hatt sekk på ryggen, ville jeg ha gått i bar overkropp. Shorts var uansett obligatorisk denne dagen.
Etter drøye to kilometer nordover var jeg på høyde med Flesebekkble, og kunne da bare skrå ut fra stien og følge terrenget opp mot toppen. Det er utrolig behagelig å kunne gå i et terreng hvor man har full oversikt over veien videre. Det ble en grei tur til topps. 2 timer og 40 minutter brukte jeg til Flesebekkble fra bilen. Utsikten er ikke så bra som på Bletoppen, men det skyldes i stor grad at Blemassivet hindrer mye av sikten i sør og vest. Øst og nord har fint utsyn.
Tradisjon tro på turene mine følte jeg for å ta en ørliten rast i lyngen. Været var behagelig og vinden nesten fraværende. Det ble en halvtime på øyet her også, før jeg kom meg på beina og begynte marsjen tilbake mot Nordstul. Turen tilbake ble gått i samme trasee som jeg brukte inn, og ble mer eller mindre begivenhetsløs.
Turen var på tjueen kilometer, og jeg brukte fem og en halv time på den.
User comments