Etter en lang frokost og en handlerunde i Kristiansand, var det klart for en siste topp på denne turneen. Liv har gruet seg til Oksla lenge og utsatt denne, vet egentlig ikke hvorfor, men.... nå vet jeg.
Vi kjørte innover til bommen på Lauvås. Der er privat parkering nå og vi kjørte derfor litt ned igjen langs veien og parkerte på den store parkeringen der. Vi kom sent av gårde, startet ikke før 15:30 og gjorde en stor tabbe før vi gikk, vi startet da vi var sultne, DUMT!
Gikk grusveien til endes og var da ved Sandvann. Her startet problemene. Kristen ville ikke gå langs vannet, da han trodde det var vått og vi gikk derfor innover litt oppe i terrenget. Dette var et mareritt av blåbærlyng, einer, stein og myr og jeg kuttet meg på leggen, så blodet rant ned i skoen min. Jeg (Liv) gikk og tenkte at "jeg skal tilbake sammen veien...uff". Jeg lurte også på "hvorfor gjør jeg dette egentlig?", for en sær og dum hobby!
Vi fulgte delvis GPS-sporet til morsor, men med et par endringer. Hele turen var med dumt underlag, men det gikk raskt og greit likevel. Ved det siste lille vannet, gikk vi forbi vannet og opp på ryggen derfra. Vi fant en grei oppstigning og da vi kom på topp-platået var der bedre underlag å gå på. Toppen av OKSLA er ikke mye å skrive hjem om og ikke verdt slitet. Gikk litt nedover igjen og spiste nisten vår der med antydning til utsikt.
Maten hjalp og Liv sitt humør var mye bedre på vei ned igjen. Enda bedre ble det da Liv fikk tumfet gjennom at vi skulle prøve å gå langs det siste vannet. Der var det nemlig en slags sti, hurra!!! Vesentlig raskere vei tilbake. Grusveien gikk som en lek.
Her skal vi aldri igjen, men jeg (Liv) var nå i godt humør og jeg skjønte VELDIG godt hvorfor jeg går toppturer!!!
Kjørte videre til Evje og spiste en fet og god middag på et gatekjøkken (Det gjør vi aldri ellers) og kjørte videre opp til et sted vi vet om ved Byglandsfjorden og villcampet der den natten. Neste dag surret vi oss ned til Arendal for å hente en gummibåt til vår sønn.
User comments