Etter overnatting i Spjelkavik kjøring til Molde og deretter til Nesjestranda. Ved fergeleiet på Sølsnes tok jeg nordøstover til Horsgård. Funderte litt på p-plass, men etter å ha studert noen spor på Peakbook valgte jeg å parkere ved start anleggsvei som førte opp mot Horsgårdsætra, bastant stengt av bom nede ved fylkesvei 191. Fulgte anleggsveien nordøstover, lette fjelleski på sekken, regnet med å måtte bære ski atskillige høydemeter. I vestenden av Gjeldmyra fulgte jeg delvis gjengrodd skogsvei et lite stykke før jeg valgte å krysse over på vestsiden av elv/bekk, småbratt ned i markert elvegjel.
Videre bratt oppover i nordvestlig retning til jeg nådde snøen på vel 500 moh. To aktuelle traseer videre; begge hadde smått truende skavler som jeg måtte passere under, begge steder var disse delvis rast ut, mest sannsynlig i sommervarmen for knapp uke siden. Valgte å hold til venstre, hvor det var mulig å holde godt nedenfor skredfronten av utrast skavl. Råtten snø, og smale ski sank en del nedi. Også tendens til utglidning i skrått terreng på grunn av markert overgang mellom slushsnø og hard snø like under. Stedvis nokså bratt, og det ble derfor noen steder litt småkavete. Etterhvert kom jeg over mot rygggen øst for Skålbotnen, videre oppover flere bare partier hvor jeg måtte ha skiene av. Også her oppe ganske bratt, et sted jeg traverserte skrått og temmelig bratt skled jeg skikkelig ut, og "klorte" meg instinktivt fast i snøen, med det resultat at et (tapet)drøyt 4 uker gammelt brudd i venstre langfinger fikk seg en "kilevink". Unngikk heldigvis å rutsje ned mot steinene 15-20 meter under meg; hadde dog neppe medført verre konsekvens enn tap av høydemeter...
Over dette bratteste partiet greit videre opp øst/sørøstflanken mot høyeste punkt, som for anledningen var snøkalott ca 30 meter øst for toppvarden. Skled slakt ned til toppvarden. Dessverre hadde det i løpet av oppstigningen skyet til fra sørvest, så litt mer gråtoner nå enn under de flotte utsiktsforholdene på vei opp.
Ned igjen hadde jeg ikke lyst på noe nytt fall med min vonde finger, men ble etter en meget forsiktig start på nedkjøringen LITT modigere, og hadde det ikke så verst moro nedover. Tok av skiene på det bratteste stedet hvor jeg hadde sklidd ut på veien opp. Siste bratte stykket før skiene måtte ugjenkallelig av, hadde det blitt enda mykere, og jeg utløste flere steder flere mindre våtskred, heldigvis av det ytterst langsomme slaget. Holdt god avstand under skavlen, innrømmer at jeg uvilkårlig kikket meg skrått bak i øyekroken flere ganger. Fra snøgrensen ned i enda våtere og mer overrislet terreng enn det hadde vært oppover, måtte være noen påpasselig for ikke å skli på våte superglatte gress/sivtuer. Nedturen gikk heldigvis uten flere uhell, og selv om skisesongen mildt sagt var på hell, var jeg meget godt fornøyd med bestigning av både en kommunetopp og en 1000-pf-topp. Hvilken uke jeg hadde hatt!
Videre til Åndalsnes, i en del av et fantastisk fylke som jeg beskjemmet må innrømme jeg ikke har satt mine ben i før nå..
User comments