Søre Skjorta (01.05.2017)

Strålende 1. mai-dag - sol fra morgen til kveld. Jeg var på jobbtur til Molde, og benyttet langhelgen til litt pleasure også. Jørn var som alltid klar for tur og foreslo Søre Skjorta som turmål. For meg som eksil-romsdaling spilte ikke turmålet noen rolle, så selv om Skjorta kanskje ville vært en finere skitur sa jeg meg villig til å bli med.

Vi startet med å kave oss opp lia til Ufssalen. Råtten snø gjorde at dette ikke var noen megaopplevelse. Når vi kom opp i Kvidalen og så innover mot målet var imidlertid alt glemt. Fantastisk utsikt, deilig mai-temperatur og strålende sol. Det var omtrent her det gikk opp for meg at 0,75l vann og fire skiver med jordbærsyltetøy var i minste laget for denne turen som etterhvert ble lang.

Tuslet oppover mot skaret mellom Søre Skjorta og Litlskjorta. Jørn synes det gikk litt for sakte og tilbydde seg å bære sekken min, men stoltheten min tilsa at det ikke var aktuelt. Jeg måtte imidlertid svelge stoltheten og tillate meg et skibytte. Jørn gikk nemlig på fjærlette Dynafit-ski og enda lettere karbonsko fra samme merke, mens jeg gikk på noe tyngre SGN-ski og noen blytunge Dynafit Titan-sko. Det hjalp noe på psyken og kreftene varte helt opp i skaret.

Her spiste vi opp resten av nisten og drakk resten av vannet og satte i gang toppstøtet. Jørn ledet og klorte seg opp i fri (med hjelp av isøksen på et punkt). Jeg klorte meg opp etterpå og klatret det meste i fri, men dro meg litt i ei slynge på krukset. I retrospekt innser jeg at det sannsynligvis ville vært bedre å legge sportsklatre-jåleriet til side og bare jugget meg opp. Speed is safety osv.

På standplass tenkte jeg at ingen i hele Norge har det bedre enn meg akkurat nå. En helt enorm utsikt vestover mot Romsdalsfjella. Som krydder til utsikten fikk vi relativt store snøskred/fonner fra Skjorta som dundret nedover sidene et stykke til høyre for oss.

Neste taulengde var piece of cake. Vi trodde vi nærmet oss toppen, men det viste seg at vi måtte krysse ei renne for å komme helt til topps. Jørn gikk ut tauet, og jeg fulgte på. Både solen og psyken min var på hell på dette tidspunktet, og jeg besluttet derfor at toppen ikke nødvendigvis ikke var målet for min del, og jeg nøyde meg med å sikre Jørn til topps, så han fikk krysse av toppen på listen sin. Han returnerte med en kort rapell og et enormt glis etter en halvtimes tid. Vi rappellerte deretter ned renna og returnerte til skiene våre. Fin skikjøring i solnedgang ned skaret og ut Kvidalen. Deretter ski på sekken og til fots ut siste rest av dalen. Avsluttet dagen med en skikkelig langstekt bacongrill på Bolsønes Bensin rundt halv to på natten. Det ble hjemmekontor 2. mai.

Link til Jørn Snorres artikkel fra denne turen ligger her: Søre Skjorta