På topp i Gaular (08.05.2017)  

Ønsket en litt lettere tur i dag etter mange høydemeter på tunge telemarkski til Kvitegga og Snønipa de 2 foregående dagene, eller ble den lettere; retrospektivt? Tenkte ut kommunetoppen i Gaular som høvelig turmål for skibestigning. Rotet imidlertid en del med å finne startsted for turen, fant omsider fram til Hov på veien opp mot Gaularfjell. Kunne kjøre over demning/bro ved utløpet til Myravatnet og parkerte like før Hovstølen. Fant sti med engang, måtte bære ski i ca 15 minutter, kunne spenne dem på ved ca 500 moh. Hardt og relativt lettgått etter væromslaget som hadde kommet dagen før, kald vind fra nord, men gnistrende sol. Bratt i starten før jeg kom opp i dalføret som går i sørøstlig retning og som lenger framme heter Strupane.

Ved ca 840 moh svingte jeg ca 100grader mot høyre, altså mot vest, og holdt til høyre for de to Blådalsvatna. Kunne nå se Geitebotsfjellet i sørvestlig retning.

Like etter passering av Blådalsvatna nærkontakt med to ryper, trolig i det romantiske hjørnet.

Fulgte nordøstryggen oppover i sørvestlig retning, flere eldre skispor. Hardt, og avsmeltet, så det ble stedvis leting etter snødekke mellom rabber og framstikkende steiner og berg. Bratt opp til selve topppkronen, minst bratt fra nordlig retning. Hard vaskebrettsnø og tildels issvuller her oppe, forventet krevende forhold på nedoverturen.

Første varden jeg kom opp til; den i nordøst, var klart lavere enn 2 varder i sørvest; den nordvestligste av disse var såvidt høyest.

Flott utsikt særlig Blægja/Kvamshesten i NNV tok seg flott ut. Mente også å lokalisere Grovabreen og Sunnfjordbjørnen(?), og langt i vestsørvest Lifjell.

Som forventet ble det en krevende nedfart; mye mer muskelbruk på hardt og ujevnt underlag enn på slush og silkeføre!, og måtte ta hyppige pauser. Nede i dalsøkket nordvest for Strupane velfortjent matbit, og videre nedover mot bilen hadde solen mykgjort snøen, slik at det ble en smått morsom avslutning på turen til kommunetoppen i Gaular.