Storebjørn. Espen og Knut. (07.05.2017)

Written by Morsk (Morten Skoglund)

Start point	Krossbu (1,235m)
Endpoint	Krossbu (1,231m)
Characteristic	Backcountry skiing
Duration	5h 25min
Distance	21.3km
Vertical meters	1,219m
GPS

Ascents	Storebjørn (2,222m)	07.05.2017

Etter den fantastisk fine turen i går, ja bortsett fra Randoskia da, så var forventningene store til dagens tur. Værmeldinga meldte litt mer vind og litt kaldere, men målsettingen ble allikevel Storebjørn fra Krossbu. Espen kom opp fra Sjoa hvor han hadde vært på et utdrikningslag til en kompis fra Gymnastida. Ja, strengt tatt så var det vel Espen som var primus motor for denne turen. Han hadde vært veldig uheldig med været på de helgene han hadde planlagt til fjellturer tidligere i vinter og vår. Han maste litt på oss til også å ta en tur på søndag, heldigvis!!

Knut og jeg var noenlunde utkvilte da Espen ankom ungdomsherberget på Galdesand søndagen i 9-tida. Kjapp kjøretur til Krossbu og i halv ti-tida var vi igjen på farta opp mot Leirbreen. Vi var litt senere ute enn dagen før så det var betydelig mer folk nå. Jeg mener helt klart at det er fjellski med feller som er det rette for meg på en fjelltur av dette slaget og det gikk raskt oppover, dog med Espen og Knut med mye større fart enn meg. Etter to timer var vi i Bjørneskar og tok to-timersrasten der. Trivelig å sitte her inne i finværet med sønnen og en kompis og mimre og kunne skryte litt om gamle dager. Og særlig her kunne skryte litt om turen for omtrent 30 år siden hvor vi gikk eggen rundt Leirbreen. Hvordan vi red på den smale eggen ved Veslebjørn, om tauet som festet seg på rapellen ned fra Veslebjørn, at vi ikke sikret opp på Saksi og til slutt hvordan vi rotet oss bort i noe løst dritt opp på Store Smørstadtind og dermed slet fælt.

Vel, på tide å våkne fra mimredrømmen og tilbake til dagen i dag med godt vær, gode ski, brukbar form og gode og tålmodige kompiser! Rett på andre siden av Bjørneskar så vi Storebjørn i flott skue. Gikk raskt ned ca 100 m før stigningen begynte. Jeg satte fra meg skia nede der hvor bakken begynte. Jeg mente vel egentlig at jeg ville gå raskere nedover igjen enn jeg ville gjøre med skia på beina. Knut og Espen gikk på ski oppover mye lengere og Espen hadde dem på sekken helt til topps. Det var litt slitsomt oppover, men vi var vel ikke akkurat utslitt når vi kom til topps.

Det gikk opp for meg når vi var der oppe at Espen hadde i tankene å kjøre hele vegen nedover igjen, også den bratte og litt utsatte bakken helt på toppen. Denne var veldig hard og isete nå etter varmen dagen før og kuldegradene i dag. Jeg var skeptisk og begynte å gå nedover igjen mens Espen gjorde seg klar. Plutselig hørte jeg meget kraftig lyd av skrensing av ski mot skare. Det var Espen som suste ned mot bunnen av bratthenget og dermed heldigvis var ferdig med det verste. Knut mente at jeg kunne skylde på meg selv når jeg nå var nervøs; det var jeg som var oppdrageren og læreren, og da så!

Vel; full kontroll på alle sammen, Knut satte på seg ski litt lenger nede og jeg småjogget i den harde snøen og vi møttes igjen oppe i Bjørneskar. Her spiste vi litt og gjorde oss klare for en flott skitur ned til Krossbu hvor Rando- og Telemarkski kommer til sin rett! Det innrømmer jeg.

Vel, takker enda en gang for trivelig følge på en slik fin skitur under fantastiske forhold.