Ti-topper'n 2017, dag 2 (30.04.2017)

Vårens vakreste eventyr dag 2

Dag 2 kom brått på, og beina var overhode ikke enige i at det var noen god ide å i det hele tatt stå opp av senga. Var riktignok ikke så ille stelt at jeg måtte rulle ut av senga (Det har nemlig skjedd når jeg har vært på ridetur på hest noen ganger). Utrolig nok så klarte jeg å få i meg noe mat til og med! Linda var jo som vanlig en solstråle på morran, men hu skal ha kred for at hu har lært å oppføre seg på den tida av døgnet, så vi kom oss gjennom morran uten altfor mye sure miner! Ikke fullt så solstråle som igår da, men likevel solstråle nok til meg å være.

Hadde avtalt med Taxitheo (Rune Theodorsen) at han skulle hente oss halv 9 her, siden vi hadde "bare" 3 topper igjen idag. Først ut på programmet stod Vardås, ny av året på Ti-topper'n. På papiret en enkel og grei topp uten noe særlig høydemeter eller kilometer, og siden den ligger helt ute ved kysten, var den også fri for snø!

Vi starta med lystig gange, og siden det var et par til som hadde bestemt seg for å bli med oss, så skravlet vi oss vekk fra skilting og alt som var, så endte opp med noen meter feil. Kom oss inn igjen på rett spor etter å ha snudd, og da fant vi et stort skilt med pil der vi skulle gå. Ja ja, det første man blir blind på er øya har jeg hørt :) Beina funka overraskende bra fram til de skulle gå oppover. I oppoverbakken var det mer som å gå på to stive tømmerstokker som verket både her og der! Jeg gikk på i håp om at de skulle komme til seg selv med hurtig tempo, men det ble ikke helt sånn nei. Men opp kom vi og topp nr 8 var et faktum! For en fantastisk utsikt! Skjærgården i Bamble er ubeskrivelig vakker til vanlig også, men toppen viste det virkelig til fulle, og været kunne ikke vært bedre. Ubeskrivelig flott <3

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

Ikke rart jeg elsker Telemark vel??? Her har vi alt fra sjø, skjærgård, fjorder, skog og høye og lave topper <3 Ekstra heldig som bor i Porsgrunn og har nærheten til alt dette! Nedturen fra Vardås gikk kjapt og greit, og en liten dopause ble det også tid til. Følte at såpa på vasken likte meg når den formelig ropte snuppa til meg <3

© Cathrine Nyberg

Så var det bare å hive oss videre til topp nr 9, som kan beskrives som en av Ti-toppern's mest kjedelige... Den er lang og mye vått terreng, og på grunn av snøen som falt for et par dager siden, så hadde vi bestemt oss for å gå grusveien til Hørsfjell. Kan vel ikke akkurat si at det å gå grusveien gjorde Hørsfjell til en mer spennende topp, og det er vel lenge siden jeg har opplevd noe så endeløst og trøstesløst som denne turen... Jada, litt negativ har jeg lov til å være etter 8 topper besteget, og bein som roper av smerte. For akkurat Hørsfjell ble en svært smertefull opplevelse med muskler som brant fra anklene og opp til hoftene, og leggmusklene stod i helspenn! Dette var vel et av tidspunktene hvor jeg var nærmest å gi opp, men takk og lov for at staheten overvinner smerter! Og tro det eller ei, men opp kom vi! På toppen ventet det kvikk lunsj og massasje av leggene av kjære Linda <3 Rene mirakelkuren, så alle burde ha med seg en snill Linda på tur når det røyner på! Takk kjære Linda <3

© Cathrine Nyberg

Nedturen ble en vond opplevelse, om enn på annen måte enn turen oppover. Nå var det tydeligvis tid for å få gnagesår, og jeg følte til slutt at jeg halta meg ned til bilen, på en endeløs vei... Tankene var ikke av det positive slaget og jeg gruet meg til siste toppen, siden den ikke er av de letteste på lista! Uten gode venner så hadde ikke dette gått! Vel nede ved bilen var det bare å få vrengt av seg sko og sokker og sjekke ståa under venstre bein. Heldigvis var gnagesårplaster kjøpt inn, så da var det bare å sitte og lufte tærne til vi kom til Rugtvedt hvor jeg klarte å få tigget meg til en kopp kaffe. Noen kjenner meg godt nok til å vite at får jeg kaffe, så stiger humøret ti hakk, noe som heller ikke slo feil denne gangen! Fikk satt på plaster, og fått på meg tørre klær, og da var vi klare til dyst igjen.

Nå gikk veien videre til Porsgrunn's tak - Fjerdingen. En vei vi alle kjenner godt, og noe jeg anså som en fordel på noe jeg antok kom til å bli en helvetes tung tur! Verken huet eller beina var på lag med meg, men staheten vant og vi begynte på den laaaaange og tuuuuunge veien til topps.

© Cathrine Nyberg

Det gikk mye bedre enn Hørsfjell, og mye bedre enn jeg hadde trodd! Vi var en forholdsvis taus gjeng på vei oppover, og Linda og jeg gikk i tempo som passet hver enkelt. I nest siste bakken stod Linda og ventet på meg for at vi skulle krysse mållinja sammen. En herlig gest, som viser samhold og vennskap <3 Vil ikke akkurat si at jeg fløy opp siste bakken, men det gikk bra, og toppen ble nådd med mye hyling, jubling, klemming og hopping! Et av årets største mål var nådd, og 10 på 2 var et faktum for meg og Linda (Rune hadde fortsatt to igjen, men han klarte målet han også!).

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

Til slutt har jeg lyst til å takke min fantastiske venninne Linda, som stod løpet ut sammen med meg. Sammen er vi krutt, og vi har en fantastisk måte å backe hverandre opp på (med unntak av turer der høydene dreper oss), en fantastisk dårlig humor som ikke alle helt skjønner, for all latter og moro disse to dagene og rett og slett for at du er du!
En stor takk også til min fantastiske kjærste og venn, Rune, som holder ut med meg og mitt tidvis gretne humør når ting røyner på. Uten deg, så hadde kanskje ikke dette gått så bra som det gjorde. Du er med på min og Linda sin sprø humor og stemmer i med allsang på de mest passende stedene (In the jungle, the mighty jungle, the lion sleeps tonight... Tralalala).

10 på 2 vel gjennomført, og vi lever både fysisk og psykisk! Gjett hva målet neste år er ;)