Ti-topper'n 2017, dag 1 (29.04.2017)

Vårens vakreste eventyr dag 1

Vet ikke helt hvordan denne galskapen ble til, men ihvertfall har det lenge vært et ønske om å gå Ti-topper'n på 2 dager, altså 10 topper på 2 dager. I fjor fullførte jeg for første gang, og da tok jeg 10 topper på 10 dager, så da var det jo på tide med en forbedring! Med på denne galskapen hadde jeg fått med meg Trollet (Linda Jacobsen), aka Apekatten, aka Linda, og delvis Taxitheo (Rune Theodorsen). Planene hang lenge i en tynn tråd pga sykdom, manglende barnevakt, snø, regn, konfirmasjon etc, men fredag kveld fikk Linda hivd seg i bilen og pella seg nedover. Etter litt fram og tilbake på starttidspunkt og rekkefølge på topper, klarte vi til slutt å få bestemt oss for å begynne kl 07.00 lørdag morgen, og Valås var topp nr 1.

Nå er det vel en kjent sak at jeg ikke er noen morgenfugl, så det å stå opp kl 6 for å ta fatt på denne galskapen, burde jo ha forårsaket myyyye morgengrettenhet, men den gang ei! Om jeg må si det sjæl, så var jeg tilnærmet en solstråle. Ihvertfall så solstråle som jeg klarer å være på dette tidspunktet av døgnet!

Vi parkerte på parkeringa på Valås rett over kl 7, og gikk ca 07.05. Det var sykt vått føre, og etterhvert kom vi høyt nok til at snøen lå. Toppen ble nådd på 20 minutter, og vi hadde en fantastisk utsikt over Porsgrunn badet i morgensol.

© Cathrine Nyberg

Topp nr 2 og 3 ble Årdalsåsen og Valleråsen, da disse kunne gås som en tur. Valleråsen er ny på Ti-topper'n i år, så hadde aldri gått den før, men siden den stod som bonustopp, så var det logisk å anta at den var grei nok ihvertfall. I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i Årdalsåsen, da jeg synes det tar votter og vinter å komme dit, med mye opp, mye flatt, mer opp, mer flatt, mer opp osv. Og jeg hadde ikke blitt noe mer glad i den siden i fjor merka jeg. Tidvis svært vått her også, og snøslaps på toppen. Likevel gikk det unna, og toppen var et faktum.

© Cathrine Nyberg

Deretter var det bare å rase videre til Valleråsen. Litt lek og gøy må man ha på veien, og turer med Linda er synonymt med syk humor som sikkert ingen andre forstår eller syns er morsom, og for å illustrere hvor tittelen Apekatten kommer fra:

© Cathrine Nyberg

Valleråsen var ikke akkurat en superlett bonustopp, og det ble en del opp opp og opp, merkelig det der med at topper på død og liv skal gå oppover. Men vi var fortsatt ved svært godt mot, og kom oss til toppen!

© Cathrine Nyberg

Når Valleråsen vel var i boks, så var det egentlig bare å komme seg så raskt som mulig ned til bilen for neste topp. Bestemte oss for å få i oss litt mat og kaffe i bilen før vi kjørte videre. Maten gikk bra, og havnet der den skulle, men kaffen havnet mesteparten på jakka mi og setet i bilen til Linda. Det setet som var nyrensa og skulle vært kledd med teppe for å unngå gris, hadde bare ikke rukket å legge på plass teppet... Heldigvis er Linda en tilgivende dame, så det endte ikke med utskjellinger eller vold :) Dette medførte at jeg måtte hjemom å hente en tørr jakke før vi kunne haste videre til neste topp! Planen var å gå Øvrumskollen, måtte bare innom apoteket på Hovenga for å kjøpe gnagesårplaster, sånn i tilfelle lissom. Det ble også tid til shopping av ny jakke til undertegnede mens vi venta på Rune, som nå endelig var klar for å dele litt turglede med oss!

Rune kom med nedslående nyheter som at alle de neste toppene vi hadde planlagt inneholdt store mengder snø, sånn ca en halvmeter lissom, og var ganske så ufremkommelige. I tillegg kunne han etter 10 minutters diskusjon fortelle at boka på Øvrumskollen manglet... Jippi lissom... Etter litt mer fram og tilbake og om og men, så bestemte vi oss for å ta Piggen og Kjerkeåsen i påvente av at sola skulle smelte den halvmeteren med snø! Viktig med optimisme!

Piggen og Kjerkeåsen er to veldig lette topper, er bare så kjedelig at turen blir litt lang og kjedelig. Var svært vått her også, så er glad for at vi tusla rundt på fjellstøvler.

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

Rune var fast bestemt på at han skulle ha 5 topper lørdag og 5 topper søndag, så han forlot oss etter Piggen og Kjerkeåsen. Linda og jeg var fast bestemte på at vi måtte ha minst 1, helst 2 topper til minst! Begynte å merke kjøret nå, og fant ut at vi trengte en dopause, skiftepause og tok en svipptur innom mamma. Her fikk vi også servert kaffe og sukkerbombe med kvikklunsj. Dette hjalp betraktelig på humøret, og vi var nå klare for å ta fatt på dagens sjette topp.

Fantekjerringkollen visste vi at var snøfri, og forholdsvis grei å ta. Kort, men bratt. På dette tidspunktet var det tungt for enkelte å bare rulle seg ut av bilen:

© Cathrine Nyberg

Utrolig hva litt koffein og sukker kan gjøre med to slitne mennesker, for vi rett og slett fløy opp Fantekjerringa som en lek, og var godt fornøyde med det!

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

På veien nedover var det tid til å diskutere hva neste topp på agendaen var. Og etter å ha dikkedert fram og tilbake hele turen nedover, og også før vi fikk satt oss i bilen, så landa vi på å ta Øvrumskollen, og håpe på at boka var lagt ut.

Som sagt så gjort. Vi var nå fulle av overmot og sprudlende humør, og Øvrumskollen også en litt pingletopp til vanlig, så antok at det skulle gå kjapt og greit. Såååå feil kan man ta! Tror dette var den toppen vi brukte lengst tid på ut fra antall kilometer og høydemeter... Den lille pingletoppen var full av snø og gjørme. Og da mener jeg ikke hyggelig fint snøføre ala den romantiske vintersorten, nei her snakker vi snøsørpe iblandet gjørme til knea! Det var så sinnsykt tungt å gå i dette, at vi satte vel ny sneglerekord til toppen, og hadde det var noen andre i nærheten, så kunne de nok ha lært et nytt ord eller to. Og da ikke av den pene sorten! Men til topps kom vi da til slutt!

© Cathrine Nyberg

Samme fæle føret ned igjen, men vi overlevde uten gjørmebad til og med. Vel nede ved bilen var det jippi og hurrarop for å ha klart 7 topper, men vi var enige om at nok var nok og at de 3 siste fikk vente til søndag. Uttøyning, kinamat og henting av dattera (minneverdig kjøretur med bil med gir, say no more!) ble kveldsaktivitetene før senga ble inntatt med stor glede og lengsel!

Fortsettelse på vårens vakreste eventyr, dag 2 følger hakk i hæl!

© Cathrine Nyberg