Tordsnose Tafjordfjella (29.04.2017)

Written by mortenh (Morten Helgesen)

Duration	11h 52min
Distance	48.7km
Vertical meters	2,289m
GPS

Ascents	Vulueggi Sør (1,730m)	29.04.2017 09:18
	Vulusør (1,696m)	29.04.2017 09:18
	Vulueggi (1,771m)	29.04.2017 13:45
	Tordsnose S2 (1,854m)	29.04.2017 16:29
	Tordsnose (1,975m)	29.04.2017 17:39
Visits of other PBEs	Billingen p-plass (730m)	29.04.2017 09:18
	Billingen parkeringslomme (730m)	29.04.2017 21:04
	Billingen vinterparkering (732m)	29.04.2017 21:11

Sjølvaste Tordsnose. PS! Fjellet har finere vinkler å betraktes fra, men dette var i grunnen godt nok for meg. Sett fra Vulueggen.

Siste stubben ut Vulueggen. Legg merke til skiløperne mot den mektige skavlen. Edit: Arnene gjorde ikke som jeg sa og gikk ikke der jeg ville, så jeg flyttet dem fra stedet markert med X og satte dem der dem skulle vært, sånn at dem kan lære til en annen gang. I slike pedagogiske unntakstilfeller kan Photoshopping tillates etter min mening.

Geir Arne, en glad seigmann, på Vulueggen med Svarteggen (1937 moh) i bakgrunnen.

Helt siden forrige tur i Tafjordfjella i 2001 har jeg hatt et ønske om tur til Tordsnose. Det skulle gå nesten 16 år, men denne april-lørdagen var det endelig duket.
Geir Arne og Arne skulle gå en tredagersrunde i Tafjordfjella og nerde inn en haug med røde nåler, og jeg fikk slenge meg med den første dagen. De snudde til og med runda slik at det passet med meg og Tordsnose. Takk!

Arnene hadde ikke tid til å vente på en langveisfarende Valdris, så jeg ruslet i vei oppover lia fra Billingen litt før halv ti. Lettskyet, grått og greit vær, ikke verden beste skiføre. Et stykke oppe i lia mot Veslefjell fikk jeg øye på to prikker langst der oppe, så da var det bare å holde dampen og ta inn det jeg kunne. Jeg sparte en del siden jeg ikke hadde noe "bruk for" den tulletoppen, så jeg ruslet forbi og stilte meg opp for å vente ved foten av Vulueggen.
Det blåste og det trakk, og kaldt var det med, så jeg ble både frossen og kald innen Arnene dukket opp.

Så gikk ferden videre i trespann oppover den langstrakte Vulueggen, først til en tulletopp og så videre til en rød nål som fikk rød seigmann, innen vi skled ned i et søkk på jakt etter et sted å pause litt. Det var nemlig bitterkald vind. Litt drikke og noen hutrende matbiter ble sleng innpå innen vi trampet oppover mot Vulueggens høyeste punkt og dagens første Oppland 250-topp. Slikt bryr nemlig jeg meg om. Nå begynte skyene å fordufte, men vinden ville visst holde på litt til. Arnene pratet mye om fjell jeg aldri har hørt navnet på i alle retninger. Jeg er litt sånn at når jeg kommer nord og vest for 2000m-toppland, går det som vanligvis er navn på rams og eksakte høyder over til "bare fjell". Men interessant var det å høre på og mye fint å se til var det definitivt.

For å gjøre en lang tur kort. Vulueggen tok omsider slutt med en nedkjøring i lite morsom fjellskisnø før trekløveret strakk seg som en seig Laban oppover den kokende solhellinga mot Tordsnose, med Geir Arne-Arnen lekende lett i front. Oppunder stortoppen hadde vinden løyet og jeg fikk stekt opp noe grillpølser til meg selv og Arnene, før vi valgte å traske til fots siste bakken.

Fantastisk utsiktstopp!!! Vet ikke navnet på halvparten av det jeg så, men Naushornet lærte jeg navnet på denne dagen: En vakker dag! Med litt, eller mye, velvilje, nesten et Paramount Pictures fjell.

Naushornet, det må bli deg neste gang jeg er i Tafjordfjella.

Geir Arne venter tålmodig ut en kjapp fotoshoot.

Klokka hadde gått altfor fort, som alltid, så det ble en kjapp adieu med Arnene, før jeg satte kursen tilbake igjen. Jeg valgte å gå opp på Vuluegga for å få mest mulig nedkjøring på slutten. Det funket sånn noenlunde, men de siste 500-meterne ned til Billingen på stokk stive bein over alt av skare, gjennomslagsskare, småsastrurgier og annet grums ble en lidelse.

Vel nede ved bilen var det bare å sette igang med bil-leirlivet. Få varme i bilen, så i skrotten og så mat i magen, og Øyvindbr (Øyvind Brekke) som dukket opp sørget for litt selskap.

Og Arne reddet meg med soveposen sin, siden jeg hadde klart å glemme hjemme. Dermed unngikk jeg en forfrossen natt bak i bilen.

Det er mange fjellkonger i kongeriket Norge, som seg hør og bør et kongerike. Arne er definitivt en fjellkonge.

Geir Arne peker fra Tordsnose mot fjell jeg ikke kjenner.

Tilbakeblikk fra Vulueggen mot Tordsnose og Naushornet.

Flere bilder

Kart

User comments

-

1
Underholdende
Written by Nils 04.05.2017 07:26

og fin turrapport igjen, Morten! Måtte humre litt over bildet av de trassige arnene som ikke ville gå dit du ville ha dem, så du flyttet dem på bildet istedet. :-D Finner løsninger du!
- -
  
  1
  Sv: Underholdende
  Written by mortenh 08.05.2017 12:52
  
  Hehe, ja, vil dem ikke så skal dem :-)
-

1
Skavlen
Written by Garm 03.05.2017 06:27

Sorry for det med skavlen, men alt ølet, whiskyen, konjakken og akevitten i sekken til Arne kunne ikkje fått meg ut på den kanten.
- -
  
  1
  Sv: Skavlen
  Written by mortenh 08.05.2017 12:53
  
  Ikke noe problem. Det funker fjell med photoshop. Skal bygge meg en liten samling med små Peakbookfigurer som kan settes rundt i passende omgivelser etter behov.
-

1
Artig....
Written by ArntO 02.05.2017 15:24

.....at det var andre peakbookeringsutøvere på toppen dagen før en annen ivrig gjeng:-) Så spora deres og tenkte at her er det jammen noen som har gått laaangt....og opptatt av "fortopper" også, jfr. "Tordsnose sør for".
- -
  
  1
  Sv: Artig....
  Written by mortenh 08.05.2017 12:54
  
  Hadde ikke gjort noe å treffe et par Peakbookere opp i der. Var rimelig folketomt i fjellheimen den dagen. Opptatt og opptatt av fortopper? Tja, man går jo liksom ikke bare rett forbi heller da :-)
  
  Dere i nordvestgjengen får komme en tur til Summit V i Sunnmørsalpene. Alltid artig å treffe flere av folkene bak turer og rapporter.
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Artig....
    Written by ArntO 09.05.2017 22:23
    
    Ja! Vi har snakka om å stille der!