Etter et kraftig snøfall lørdags kveld og natt til søndag ble det et dilemma om hvor turen skulle gå. Etter mye om og men falt valget på å kjøre til Brandstad og ta ting derfra som det kom. Skiene ble salet opp og retningen staket ut mot Fløtatind, selv om værforholdene var av en slik art at noe toppturstøt til Fløtatind ikke var spesielt aktuelt. Turen gikk sakte opp igjennom småskogen i dyp og tung nysnø. Over tregrensa ble det enighet om å sette nesen mot Saufjellet. I vekslende vær, alt fra lett skydekke til tett snødrev jobbet vi oss sakte opp flanken mot Saufjellet. Vel oppe så var vi innhyllet i lave tåkeskyer og lett snødrev. Sikten var redusert til ca 20-50 meter og vi ble enige om å stole på at YR holdt hva den lovet at et værvindu skulle komme en time eller to senere. I fellesskap ble det gravd frem ei sittegrop slik at vi satt noenlunde i le. Mens vi ventet på litt lettere vær sjekket vi snøprofiler, fortalte skrøner og spise nista. Etter 1,5t lettet det såpass at det var fristende å kjøre ned og hvilken nedkjøring! I knedyp nysnø var det bare å kjøre på i urørt snø. Litt lumsk var det likevel, for under nysnøen gjemmer det seg noen farer i form av steiner og nedsnødde nedfallstrær. Men de fleste kom ned uten å ha forulykket, og opptellingen til slutt avslørte en knekt stav og et par solide riper i sålen på skia. Det er innafor når gruppa besto av 8 nedoverskikjørere. Nedfarten var såpass herlig at den raskt snek seg inn på top 5 lista over de beste nedkjøringene gjennom tidene.
User comments