Tverrfjellet (23.04.2017)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Ritaneset |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Map |
|
| Ascents | Tverrfjellet (1,394m) | 23.04.2017 |
|---|
Martine hadde spurt meg om å gå en tur i lag da vi tok en prat på lørdag kveld og etter en del diskusjon falt valget på Tverrfjellet, nabotoppen til Sennedalfjellet på østsiden av fastlandet. Skredfaren var en 3er for Lyngen på søndag, med potensiale for et svakt lag av nedføyket kantkorn i nord- og østvendt heng. Vi derfor bestemt oss for å ikke ta Sennedalfjellet for å unngå dette skredproblemet, siden topphenget på Sennedalfjellet var mer østvendt. Derimot var Tverrfjellet mer sør/vestvendt, så vi mente at det kunne bli et noe tryggere alternativ og fortsatt gi oss mulighet for å besøke en topp som verken Martine eller jeg hadde vært på enda. Øystein og Mathilde ble også med. Vi skulle starte turen fra Ritaneset, noen kilometer sør for Sjursnes, så det tok litt tid før vi var fremme ved bygdehuset og klare for å gå.
Allerede på Ritaneset var det flott utsikt mot de store toppene i Lyngen på andre siden av fjorden. Førsteparten av turen gikk på nordsiden av Ritaelva, men først måtte vi gå et lite stykke innover elvedalen for å komme oss opp på en liten ryggformasjon. Vi traff en slags skogsløype etter hvert og fulgte den innover Ritadalen. Skogen i seg selv var ikke av den tette typen og det ble ikke lenge før vi hadde en stor, åpen dal foran oss. Siden det var et rimelig stort skred i fjellsiden som vi skulle gå opp ble vi enige om å krysse den gamle skredsnøen og så gå opp i et lite skogsområde ved siden av den. Det var rimelig bratt opp dit, men snøen hadde blitt tint av sola og den var behagelig bløt å tråkke spor i. Det ble flatere etter at vi hadde kommet opp den ‘skredbakken’ og vi gikk videre innover dalen. Snøen var blitt en god del tørre nå, men siden jeg ikke hadde brukt gul glider på mine skifeller, ble det et skikkelig mareritt med klabbing under skiene og veldig tungt å gå. Etter å ha skrapet bort det meste gikk det litt bedre en liten stund mens snøen var noe hardere og våtere igjen, men så snart vi traff noen lommer med tørrsnø kom problemet tilbake og plaget både meg og Martine på det meste av turen opp. Veldig slitsomt!
Vi fortsatte vestover, først opp Andredalen og seinere Tredjedalen hvor vi skulle bytte retning og gå opp den neste bakken mot nordvest. Her var det partier rundt 30 grader og snøen var noe fuktigere nå pga soloppvarming, så vi gikk med litt avstand til vi hadde kommet over det bratteste partiet. På litt over 900moh dreide vi øst/nordøstover mot Tverrfjellet med å følge en tydelig dalformasjon som åpnet opp jo høyere vi gikk. For å komme oss opp til toppen måtte vi gå et godt stykke ut mot østenden av toppryggen da terrenget rett under toppen var noe bratt. Det var steike varmt nå og jeg trodde jeg kom til å dø før jeg kom opp til toppen. Det har vært lenge siden sist jeg følte meg så lei av sol og puddersnø, men i dag viste det seg å være en slitsom kombinasjon for å gå opp i, både pga varmen og klabbing på skifeller. Heldigvis var Øystein ikke plaget av snø som klabbet under skiene og tok seg av brøytejobben på mesteparten av turen opp. På selve toppen var det forholdsvis surt og skikkelig dunjakkevær, så vi ble ikke værende der før vi begynte å kjøre ned! Og så fikk vi belønning for den slitsomme turen opp; drømmeforhold på nedkjøringa uten andre skispor bortsett fra våres spor opp. Her var det bare å kose seg og kjøre opp hele fjellsiden med store svinger!! Kun i siste bakken ned mot Ritadalen traff vi litt solskare før det gikk over til fin slusj. Det var en skikkelig kvalitetstur, så takk for turen Martine, Mathilde og Øystein!
User comments