Nok en bomtur men nydelig kjøring (23.04.2017)

Det var siste dagen av årets Peakbooktreff på Leirvassbu og folk gjorde seg klar til å dra hjem. Det var likevel en del som hadde tenkt seg på tur i dag også. Etter å ha pakket alle tingene mine og lagt dem klar til transport med beltebilen, dro meg og Geir Arne ned til Tverrbyttbekken hvor vi traff noen kompiser av ham som hadde kommet kjørende fra Lom. De hadde alle deltatt på Galdhøpiggrennet dagen i forveien, og hadde slått ut jekken på en afterski på kvelden. Det var derfor en litt sliten og lite snakkesalig gjeng vi møtte.

Geir Arne hadde også deltatt på samme renn, men dro tilbake til Leirvassbu samme dag. Det ble ikke akkurat feiring på samme nivå her. Som han sa selv: "Peakbookfolk e ikkje noko festfolk altså!" Han angret nok ikke i dag.

Vi fulgte sporene fra den guidede gruppen som var på vei til Storebjørn. Planen vår var å starte med denne toppen og gå videre opp på Sokse. Været startet bra og solen kom frem av og til da vi gikk oppover mot Bjørnbrean. Føret var også upåklagelig. Herlig pudder. Vi gledet oss allerede til nedkjøringen.

Vi skulle ikke langt opp på Bjørnbrean før skyene kom og vinden tok seg opp. Det ble etterhvert helt whiteout og vi forstod ganske raskt at planene våre kom til å ryke. Et stykke nedenfor Bjørnskardet traff vi også på den guidede gruppen. De gjorde seg klar til nedkjøringen, men hadde ikke vært på toppen. Guidene, Bjørn og Are fortalte det ikke var stemning i gruppen til å fortsette slik som været var nå. I tillegg bratner det til i siste del av oppstigningen mot Storebjørn og skredfaren var stor. Vi var ikke særlig innstilt å fortsette. Det var ikke noe poeng når vi uansett kom til å snu lenger oppe

I stedet valgte vi å skrå opp mot Bjørnskardet for å se på mulighetene til å gå opp på Veslebjørn Nord. Egentlig bare for ikke å gå tomhendt hjem igjen. Opp hit skulle det være under 30 grader. To av kompisene til Geir Arne hadde allerede snudd og flere skulle det også bli. Etter å ha gått i front i null sikt, med øynene klistret til GPS-skjermen, gav vi opp. Nå gikk vi i terreng som var godt under 30 grader, men drønnene i snøen minnet oss på hvor høy skredfaren var. Terskelen min for å snu hadde vært temmelig lav denne helgen og ingen var heller særlig giret på å fortsette å leke gjemsel med toppene.

Nedkjøringen var et mareritt de første hundre høydemeterne. Jeg så ikke en dritt og visste ikke om jeg stod stille eller rant nedover. Etterhvert som vi kom under tåkehavet var det bare å sette fart. Fikk noen nydelige svinger ned mot Tverrbyttnede. Ved Tverrbyttbekken dro Geir Arne opp til Leirvassbu for å gå Christine i møte. Jeg slo følge med kompisene hans ned til Parkeringen ved Sletthamn. Ventet her på Sondre som var på vei tilbake fra Semelholstinden. Da jeg stod og snakket med Bjørn og plutselig fikk øye på gjengen som kom kjørende ned fra Rundhøe, kilte deg sånn i beina at jeg bare MÅTTE ta turen opp til høyde 1429 og ta noen svinger. Herlig føre. Kjørte deretter med Sondre til Sogndal hvor vi overnattet hos Andreas. Dagen etter tok jeg bussen hjem til Bergen. Tusen takk for nok et fantastisk Peakbooktreff.

GPS