Gjertrudkollen (11.04.2017)

© Håkon Knappen

Nok en rolig ettermiddagstur. Gjertrudskollen ligger litt for seg selv, og har blitt liggende rett i utkanten av hva som har vært hensiktsmessig for meg på tidligere turer i området. Jeg kjørte inn mot Montebello Arena. Her er det i alle fall ikke vanskelig å finne parkeringsplass. Aktiviteten her om vinteren kan sammenlignes med hvordan det er rundt Eiksetra i Finnemarka på vinteren, skiløpere overalt. Det krever en del parkeringsplasser. Om sommeren er det mer glissent med biler.
Jeg satte fra meg bilen der hvor det går en vei inn mot Kaldmosetra. Setra ligger på veien inn mot Gjertrudskollen så den er fin å bruke som sjekkpunkt. Ikke slik å forstå at denne turen trenger så mange sjekkpunkter, og setra ligger midt på den eneste fornuftige veien til topps. Det var ikke noe liv på setra, men den så heller ikke forlatt ut så her kan man kanskje støte på folk ved gitte anledninger. Det var uansett et idyllisk sted med en flott voll rundt seg.
Jeg ruslet videre etter å ha fotografert litt. I følge kartet skal det ikke være noen sti fra Kaldmosetra og opp på Gjertrudskollen, men i terrenget er det vitterlig det. Det gjorde jo at turen opp ble en lek, og det er jo helt greit. Toppen på Gjertrudskollen er egentlig et ganske stort, ganske flatt platå. Og et vakkert platå er det også med spredt furuskog og blåbær- og røsslyng i bunnen. Det høyeste punktet ligger midt på platået, mens utsikten er best på sørspissen av kollen. Flott utsikt mot Sande og Sandebukta, samt innover mot Hof og områdene rundt.
Tilbake igjen gikk jeg langs vestkanten av kollen, og der dukket det innimellom alle trærne opp glipper med utsikt vestover mot Hof og Skibergfjell. Jeg tråkka nesten på en hoggorm også, som hveste og sa hva han mente om det, men som snart besinnet seg og stakk. I nordenden av kollen fant jeg stien igjen ogfulgte den forbi Kaldmosetra og tilbake til bilen.
Dette var en veldig fin tur som var drøyt to kilometer, og gikk unna på en snau time.