Fjerdingen fra Markaveien (09.04.2017)
Written by Englepus (Cathrine Nyberg)
| Start point | Parkering Hegna/Rønningen (51m) |
|---|---|
| Endpoint | Parkering Hegna/Rønningen (51m) |
| Duration | 4h 54min |
| Distance | 7.4km |
| Vertical meters | 312m |
| GPS |
|
| Ascents | Fjerdingen (360m) | 09.04.2017 11:35 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Fjerdingen postkassen (350m) | 09.04.2017 13:55 |
Den uveisomme veien til Fjerdingen
Er vel en kjent sak at det har blitt noen Fjerdingen-turer i løpet av det siste året! Igår var det faktisk et lite jubileum siden det var nøyaktig 1 år siden aller første turen til Fjerdingen ble gått! Lite visste jeg den gang at det kommende året skulle inneholde så mye spennende opplevelser, nye vennskap og bekjentskap, til og med en kjærste kom til underveis, mye latter og moro, noe snørr og tårer, mang en gang en helt ødelagt kropp av utmattelse, men herregud for et år!!! Ville ikke bytta det ut for alt i verden :)
Men selv om det har blitt mange turer til Fjerdingen (Det eksakte tallet er per dags dato 122 turer, 21 hittil i år), så var turen idag av det annerledes slaget. Hadde et ønske om å gå fra Markaveien i Langangen i fjor også, men det ble aldri noe, men idag var det på tide å gjennomføre. Taxitheo (Rune Theodorsen) var jo selvfølgelig med, da han jo må ha sin daglige tur dit.
Turen starta brått og heftig, som de fleste turene i dette området, med en lang og seig oppoverbakke. Idag var kamera med, så da fikk jeg jo snike meg til litt pauser i stigninga ;) Det var masse vårlige motiver på veien oppover steinrøysa. Var en slags vei/kjerrevei/sti vi gikk på, men den var svært gjengrodd og tidvis helt borte.
Vi kryssa stadig en bekk, tror det var samme greia hver gang som vi bare dreiv å kryssa fram og tilbake over. Oppover bar det ihvertfall, og det er nå helt tydelig vår ute, med både blåveis og hvitveis.
Litt bekk/elv med fall i skaper jo også fine fotomotiver, og jeg tror jeg skal være glad for at Rune er en tålmodig mann som ikke maser om jeg blir liggende/sittende i laaaaange tider å ta bilder her og der! Mye av turen idag ble nemlig brukt til foto, så ble mer macrobilder enn det ble turbilder idag.
Ble tid til litt gåing også da, og når stien brått ble borte, og ting så veldig bratt ut, så falt valget på å tusle opp dette bekkefaret. Det var glatt, bratt og vått, og ikke spesielt hyggelig der, men opp kom vi da! Tror allerede der at jeg begynte å grue meg for turen nedover igjen gitt.
Trygt oppe fra dette bekkefaret, så gikk det ganske flatt framover, noe som var litt deilig. Plutselig stod vi foran en hytte, så der tok vi 5 minutters pause og testa om vi kledd horn ;)
Så gikk ferden videre langs med en slags skogsbilvei et stykke. Planen nå var å komme seg til topps, men Rune ville ha med seg Munkekjerka og en geocache der, så en liten avstikker inn i skogen tok vi oss tid til. Bekker måtte krysses, og myra var ekkel og sugende, så jeg venta pent og pyntelig mens han fant det han skulle. Så var det bare raka vegen opp da, og oppover gikk det, det kan jeg love! Skulle gå ei kløft helt til slutt før vi kom opp, men Rune syns det var mye smartere å klatre litt... Det syns IKKE jeg med høydeskrekken min, så det var et par anfall av både panikk og kvalme underveis, men hadde det vært for ett år siden, hadde jeg antageligvis ikke kommet opp den veien i det hele tatt! For gjett hva: Det gikk faktisk bra, og vi kom oss opp fjellsida!!! Jeg ble igrunn ganske imponert over meg selv, med tanke på at jeg grein meg opp Galdhøpiggen fordi det var så skummelt. Felte ikke en tåre idag, men frenetisk synging inni meg og pusteteknikk var flittig i bruk. Hjelper også med en som drar meg etter buksa og dytter meg i rompa når det trengs ;)
Fjerdingen så ut som den alltid gjør, men idag var det kafferast på toppen før ferden ned igjen. Fant en litt annen vei ned enn bratteste fæleste veien, og det syns jeg igrunn var ganske greit. Ble tid til litt foto på tilbakeveien også.
Gikk ganske strake veien ned, og når vi kom til dette bekkefaret vi hadde kravlet oss opp, så fant vi ut at det kanskje var lurt å gå litt mer til høyre for det og se om vi fant igjen stien som visstnok skulle gå der. Det gjorde vi selvfølgelig ikke, men som alltid så funker jo rett fram også! Så rett fram og bratt ned kom vi oss fram, og unngikk hele bekkefaret. Tåka kom sigende og ble ganske smågrøssig etterhvert, men tok ikke så lange tiden før vi så bilen foran oss. Alt i alt en helt grei tur, men kjenner at jeg trenger ikke nødvendigvis gå til Fjerdingen den veien så mange ganger til... Det morsomme er alle disse uveisomme veiene vi klarer å finne, for det er virkelig mye mer moro utafor allfarvei, og herlig terreng å gå i stort sett! Satse på litt finvær og tid til noen toppturer i påska også, innimellom jobb!
User comments