Utfordrende "kosetur" ved havgapet (04.03.2017)  

Vurderte flere muligheter, men pga vær og mye kjøring i det siste endte jeg opp med en av mine favorittområder rundt Sandefjord, nemlig Yxney på Østerøya.

Boklumåsen

Parkerte på p-plass i gråvær og lett yr/sludd. Strake veien opp i svært urete, ulendt og urørt terreng med mye eviggrønn sisselrot, herlig!
Flott og trivelig kystkolle denne Boklumåsen, bevokst med hovedsaklig røsslyng og kompakt kystfuru samt flott utsikt over Sandefjordsfjorden. Videre bratt ned med litt hyllehopping, alltid bratt og smått uframkommelig her hvis du vil, og det vil jeg jo :-)
Utfordringer på alle kanter her i området: djupe trange skar, skrenter og bratte sva samt variert og tett kystvegetasjon som medfører klatring, klyving, krabbing, kratting og balansering.

Kjerkeglovåsen

Ikke de store primærfaktorene og høydene men et herlig artig område og ferdes i samt utfordre seg selv i! Vel nede på jordet tok jeg kurs Kjerkeglovåsen. Svært skrentete og svaete kystås som krever sitt om du ikke vil gå opp der jeg gikk ned. Lette en god stund langs skrenten før jeg fant en mulig vei opp. Her ble det litt klatring som jeg sleit litt med, og vurderte kort å avbryte, før jeg kom meg opp på hylla. Videre klyvegreit opp. Utrolig flott og "uframkommelig" kystås dette! Svære blokkstein, ved skrenten i sørenden, kledd med enormt mye flott glatt navlelav. God utsikt og omgitt av skrenter på nesten alle kanter. Ikke mange "turistruter" opp her. Tok en pause helt utpå kanten av skrenten i sør og skuet utover et relativt rolig Skagerak før jeg tok turen ned via et skar på østsida. En grei tur opp/ned her men med endel stor moselagt blokkur i bånn.

Strandvikåsen

Vel nede fant jeg et lite hull i nettinggjerdet som jeg presset meg igjennom og tok turen tvers over innhegninga, klatret over gjerdet på andre sida og kløyv bratt opp et ruete sva og klatret opp i ei "trang" kystfuru for å forsere den siste lille skrenten før topplatået på Strandvikåsen. Artig måte å komme opp på :-)
Flott utsikt til alle kanter der oppe og som vanlig her ute, skrenter rundt det hele.
Fulgte kolleryggen et godt stykke mot sør før jeg gikk forsiktig ned et bratt grasbevokst skar med sva på den ene sida og skrent på den andre. Fortsatte rett fram ned til Strandvika. Gikk over et slakt sva ved sjøen og plutselig, tynn usynlig is og deiset rett i bakken og sklei kort nedover.
En liten påminnelse om at man skal være varsom på denne tida!

Ormereiråsen

Etter å ha mottatt et lite blåmerke på hoftesida tok jeg kursen opp mot Ormereiråsen Nord.
Grei rute opp uten de store utfordringene. Kort pause med klestørk på toppen før jeg gikk videre. Svært skarete og ulendt mot sør. Fant et svært trangt skar med skrenter på begge sider jeg etterhvert karret meg ned i. Så trangt at klær og sekk skrubbet borti fjellveggen, turbekledning og utstyr får kjørt seg på disse skogsturene utenom sti! Ute av kløfta bar det bratt nedover og inn i ur. Ut på veien og bratt opp på kollen på andre sida, nok en flott og ulendt kolle. Kosa meg såpass at lunsj var gått i glemmeboka enn så lenge...
Fortsatte nordover kolleryggen og gikk/sklei ned en sisselrotbevokst bratte og endte utpå grusveien.

Bål til besvær

Tok grusveien bort til Kjerkeglovåsen og fulgte skaret under skrenten av vestsida. Her var det en slags sti, noe jeg ikke ser så ofte her ute. Fulgte stien bort til Boklumåsen før jeg brakk småbratt av opp mot Boklumåsen igjen. Planen var litt pølsegrilling oppe ved toppen.
Fant en grei plass å båle på med utsikt over fjorden og Skagerak. Fisket fram både turøks og kniv og gikk til verks i lett yr. Begynte å "sanke" never på en av de få bjørkene her oppe, men lettere tenkt enn gjort, ble ikke så mye never å skryte av. Dessuten var den faktisk relativt lite brennvillig, noe som var nytt for meg. Etter neveren sanket jeg litt "knusk" som ikke var helt knusk, skulle det vise seg. Så gikk jeg løs på såkalt tørre furugreiner med øksa. Tørr inni, men flere millimeter med sleip våt hinne utapå.
Lettere optimistisk tente jeg første fystikk, var såvidt litt av neveren tok fyr før den døde sakte ut. Hvafforno?! Ny fyrstikk, samme resultat. Flere fyrstikker seinere tok neveren delvis fyr, febrilsk påfylling av "knusk" som ikke virket som den skulle. Pokker heller!
Fikk etterhvert delvis fyr på knusket, så jeg ihvertfall fikk varmet fingrene, men de små furugreinene, og etterhvert einergreinene nektet å ta av som de pleier. Vindretninga hadde også endret seg og kom nå rett SV og rett inn på bålplassen noe som slettes ikke hjalp.
Til slutt måtte jeg pælme inn håndkleet for første gang etter min slette hukommelse.
Et lite nederlag, men pytt, pytt turen sto til en soleklar sekser uansett :-)
Herlige varierte og kortreiste Yxney, hvor utfordringene står i kø...om du vil !

PS: Lett å se at klær, sko og sekk hadde vært på tur når jeg kom hjem. En del av Yxney ble med hjem i form av grønske, møkk og annet og jeg måtte plukke ut et par pinner av håret ved hjemkomst....